Latte
Beate trippet nedover den regnvåte marmortrappen utenfor advokatfirmaet Slang & Co. Hun hadde jobbet der i snart fem år kun avbrutt av permisjonen da hun fikk Niklas. Det var på julebordet hun hadde møtt Daniel. Høy, mørk, sjarmerende, bemidlet og gift. Hun innså i ettertid at hun hadde latt seg lure opp i et spill hvor hun var bare nok et offer i Daniel's voksende spindelvev av kvinnelik. Hun hadde vært fristet og lot seg forføre på en relativ enkel måte når sjansen bød seg. Hun hadde drukket men ikke nok til at hun kunne godta det selv som unnskyldning.
Forholdet hadde fortsatt en stund men døde sakte ut. Daniel sa de ikke passet sammen. Senere hadde hun sett han sammen flere andre og yngre kvinner. Tomas hadde tatt det pent – kanskje litt for pent? Det var alltid vanskelig å vite hva han følte innerst inne. Hun håpet tiden ville lege sårene.
Hun møtte Karin utenfor Kaffe og Krem i Vika. Karin hadde ringt og spurt om de kunne møtes for en kaffe i lunsjen. De bestilte hver sin dobbelt latte. De pratet om været og barna.
- Du, sa Karin etter en liten stund. Det er en ting jeg ville gjerne nevne for deg. Den gangen jeg fortalte Tomas og deg om min lille episode – så var det veldig godt for meg å snakke med noen. Senere, vel – så har aldri Nils fått vite om det – og jeg tror det er best det forblir sånn. Nils jobber så mye og jeg er redd han ikke kunne takle det på samme måte som Tomas – han er jo forresten helt fantastisk. Jeg har absolutt tillitt til dere men vil bare forsikre meg at dere var klar over det og at dere ikke glemmer dere når vi fire er sammen. Det kan jo skje at man glemmer seg litt nå som det har gått en stund. Helst vil jeg bare glemme alt sammen og sende hele episoden hinsides.
Beate så på Karin noen sekunder. De klare grønne øynene og sammenbitte leppene. Så trakk hun litt på smilebåndet satt fra seg glasset, så på henne igjen og sa - Takk, og i like måte.
En sykkel
Den lille rosa sykkelen med støttehjul trillet runde etter runde på eikeparketten i Kråkeslotett. Thomas satt i den dype sofaen med knærne og den alt for søte sjokoladekaken opp i ansiktet. Niklas og søsteren
Nicholine hadde allerede i all hemmlighet betrodd han at de også var klar til å begynne å sykle. Nils hadde også bidratt på sitt sedvanlig vis og betrodd Tomas at det var den aller dyreste sykkelen med alt utstyr. Thomas skulle ønske han hadde sendt en illeluktende budbringer til Nils slik han hadde dagdrømt om. Sluppet litt luft ut av den sprekkferdige badeballen hans.
Karin sto i den andre enden av stuen og snakket med Beate.
- Oi, oi, sa Tomas og våknet til live igjen i det bursdagsbarnet manøvererte den firehjulede sykkelen sin mellom knærne hans så sjokoladesmulene skvatt. Sykkelstyret var små centimeter fra et øredøvende skrik som ville ha ført til et uforglemmelig bursdagsminne for jubilanten og gjestene. Med et begeistret smil la hun inn revers og rygget vekk fra fareområdet. Tomas reiste seg – det var snart tid å gå hjem.
Ønskesituasjon
Tomas var på jobben 0800 som vanlig. Nils kom inn i det han satt seg og lukket døren med ett energisk og utfordrende “hei, god morgen !".
- Morn og takk for sist, sa Tomas avmålt mens han tittet etter en rømningsvei i vesken sin.
- Ja, det var litt av et selskap. Klovner og det hele. Det var litt enklere når vi var små. Men, det var moro og den sykkelen vi ga henne har hun snart slitt ut dekkene på. Ja, du så kanskje de dukkene hun fikk av besteforeldrene. Men, i tillegg har de opprettet et eget hemmelig fond for henne. De syntes det var greit å sette inn litt i ny og ne som hun kan overta ved 18-årsdagen. Så langt står det 100 000 kroner der.
- Oi,oi, sa Tomas lavt og tittet opp fra vesken.
- Ja, du kan oie alt du vil men det var faktisk noe annet jeg ville fortelle deg. Jeg hadde meldt meg på et kurs neste torsdag men kan ikke gå. Det er bryllupsdagen vår – jeg overhørte Karin snakke med moren sin...... Jeg har overført plassen til deg og håper det går greit – du er ledig neste torsdag ?!
- Uff, det kan bli vanskelig – svigermor kommer på besøk.
- Vanskelig, det høres ut som en ønskesituasjon, sa Nils i det han blunket med halve ansiktet og lukket døren etter seg.
Tomas satt igjen med åpen munn. Nå fikk det jammen være nok. Ett bank på døren. Nils åpenbarte seg igjen og la en mappe i innboksen hans - kurspapirene, sa han i det han lukket seg ut igjen av det skoeskeaktige kontoret. Tomas lukket munnen. Nå fikk det jammen være nok. Han åpnet
mappen; “Sosialklienters hverdag i velstandslandet Norge – et casefokusert seminar på hvordan vi kan yte mer for mindre".
Tomas sukket og leste videre; “Grong, Torsdag 7, November 2002 KL. 0800-1700 / med påfølgende Fellesmiddag". Han tenkte at da må han dra onsdag og returnere fredag. Han
lukket øynene. Han likte jo til og med svigermoren sin.
Senere på dagen skulle han møte den illeluktende. Han hadde meldt sin ankomt dagen i forveien og skulle i tillegg til seg selv ta meg seg en anke på saken Nils hadde nedstemt.
Sympati
Karin snudde seg mot Beate og kysset henne. Hun var blitt så glad i henne. De var fulle og slitne begge to. De hadde vært en runde på byen og satt i sofaen i Kråkeslottet. Nils var på speidertur med barna, Tomas var i Grong av alle steder og svigermor passet Nikolai og Nicholine.
De hadde hatt flere kaffemøter og vokst nærmere hverandre. E-mail bidro også til at de kunne utveklse tanker når de måtte ønske det. Naturligvis hadde de sympati for hverandes situasjon. Begge hadde vært utro og levde videre med det i sine respektive forhold. Av en eller annen grunn hadde de ikke fortalt sine ektemenn om sine treff. De hadde vært ute og spist på en ny og litt trendy resteraunt som het “Momo". Steinbitten var fortrefflig og samtalen hadde gått like uanstrengt som tiden. De ble enig om en night cap på det like trendige “Reviere". Det ble to og tre drinker. Så nytt sted og enda et par runder. Det var lenge siden Beate hadde hatt det så gøy.
I drosjen på vei hjem til Kråkeslottet for en siste drink sa Karin: - Uff, ja – jeg er så glad i Nils men noen ganger er han mer som barna enn en ektemann. Han er så enkel og sårbar.
- Ja, forstår hva du mener, stemte Beate i. Hun tok frem en krøllet 200-lapp og strakte seg frem i det sjåføren stoppet utenfor Kråkeslottet.
- Avstigning for slottet, utbasunerte hun i det tok imot
vekslepengene og steg ut av bilen.
Karin tenkte ikke lenge over det hun antok måtte være et komplementet men låste opp døren og snøvlet lett - Ja , nå trenger jeg å få av disje skoene – og så skal jeg blande en spesjialdrink til oss begge.
- Jeg setter på litt musikk, sa Beate og skrudde opp Barry Manilow før hun vinglet i en halvsirkel og dalte ned i i sofaen. Hun plukket opp en KK men forstatte og betrakte stuen rundt seg og det åpne kjøkkenet hvor Karin
komponerete sitt skumle brygg. Hun så omgivelsene i et nytt lys.
- Skål, sa Karin etter at hun hadde gitt Beate en rød drink og satt seg ved siden av henne i sofaen.
Skrevet av
B.C.