Isteden for å dra hjem etter jobben denne ettermiddagen, kjørte han til utkanten av byen. Et sted hvor han ikke var særlig godt kjent. Han parkerte på parkeringsplassen foran en butikk, la setet bakover og tok seg en lur. Når han våknet hadde det begynt å mørkne. Han kikket på klokken, gjespet. Butikken var enda ikke stengt, så han gikk inn å kjøpte en avis. Han satte seg i bilen, og gjorde seg klar til å kjøre.
Tomas stoppet i det han hadde satt nøkkelen i tenningslåsen. Hvorfor skulle han dra hjem? Det hastet da ikke. Var denne oppførselen barnslig? umoden? jo..muligens. På en annen side, tenkte han, hva ville vært "rett"? 100 bedratte ektemenn oppfører seg sikkert på 100 forskjellige måter - minst.
Han bladde gjennom avisa. Kikket på noen annonser. "Klubb for frisinnede", "Alt for han og henne", "Anita venter - ring i dag!" Uff, tenkte han, og klødde seg i skrittet.
Han brettet sammen avisen, startet bilen og rullet ut fra parkeringsplassen.
"Stakkars Tomas" tenkte Karin. Mer beskjeden enn Nils var han jo. Karin fnyste. Så "Mr. two minutes" synes Tomas er puslete? Som leire i hendene på en annen kvinne, når hans kone hadde bedratt han.
Leire som varmes opp..
Karin bredde dyna godt over seg, og snudde seg vekk fra en snorkende Nils. De hadde lagt seg tidlig, ikke lenge etter at ungene hadde sovnet. Karin kjente søvnen komme, tankene ble til drømmer.
Beate kom ut i gangen når Tomas var kommet innenfor døren. Som en mor klar med en irretesettelse. Mørke øyne, hendene i kors. Hun sto lent opp mot døren inntil kjøkkenet med en tresleiv i hånden. Tomas måtte nesten smile litt for seg selv.
-Hvor har du vært? Skjønner du ikke at jeg blir engstelig? Begynte å lure på om du hadde kommet ut for noe. Jeg skjønner jo at du ikke vært hos noen annen dame.
Hva mente hun med det? Mottagelsen ble ikke helt som forventet.
- Ungene spurte jo hvor du var. Hva skulle jeg si?? Oppgitt gikk hun inn på kjøkkenet og fortsatte å ta ut av oppvaskmaskinen. Tomas gikk etter henne. Uten å snu seg mot han sa hun: - Jeg fortalte at du måtte jobbe overtid. Får meg til lyve også, mumlet hun.
Tomas kikket inn til ungene før han gikk og la seg. De sov heldigvis. Han kjente det rumlet i magen. Hvor lenge er det siden jeg har spist egentlig? tenkte han. Orker ikke mat nå.
Denne morgenen var Nils jovial og utadvent som vanlig. Nesten i overkant.
-"Halloisen", "Der er du ja gamle ørn!" Tomas spilte med. Skjønt, han visste ikke om Nils spilte eller ikke. Hva tenkte han egentlig om meg, funderte Tomas. Respekterte han meg? Hadde han tro på meg rent faglig? Det slo han at Nils egentlig hadde bukten og begge endene. Han var jo sjefen hans. Skulle det droppes noen hint, så måtte det for all del ikke spores ikke tilbake til han. Med mindre..
Han tenkte på Franzen som satt mutt og stille på kontoret hans forleden. Sliten og illeluktende. Visst var det ubehagelig. Som en lakei måtte jeg meddele Franzen etatens vedtak.
"Fillefranzen" hadde Nils sagt mens hans skoggerlo.
Skrevet av
Vegard Nørstebø