Underlig skrue
Det kan ikke være tvil om at Thelonius Monk (1917-82) var en snedig skrue. I februar 1964 prøvde en journalist å foreta et intervju med Thelonius til Time Magazine. Det gikk ikke så bra. Monk snakket jo ikke noe særlig. Men han sa «T – thats me!» Journalisten fikk historien sin på trykk med Thelonius Monk på forsiden – men nesten helt uten uttalelser fra T.
Monk fikk pianoundervisning til 75 cent per time da han var elleve, i 1928.
I 1931 kunne man høre ham spille på husleiefester i Harlem. Han hadde oppdaget at ingen av pianistene han digget var å finne i lærebøkene hos pianolæreren. Thelonius måtte gå sin egen vei. Små never og en original sans for harmonier gjorde at han fikk sin egen stemme i en tid og på et sted vi i dag kaller jazzens Mekka: Harlem, New York på 30tallet.
Apolloteatret
Hver onsdag var det «amateurs night» på i Harlem. Selvfølgelig meldte «T» seg – og vant så ofte at han ble nektet adgang til konkurransen. 16 år gammel reiste Monk hjemmefra på turné med en synsk healer. «Jeg spilte piano og hun helbredet.»
Året etter, i 1934 var 17åringen endelig på plass i sentrum av jazzens Mekka: 52nd Street i New York. Monk var huspianist på «
» Han skaffet seg en stripete dress og lot skjegget vokse, omtrent slik du ser ham på bildet til ukens nettsider. De hvite swingorkestrene hadde overtatt de svartes musikk og gjort den spiselig for et hvitt publikum. Nå gjaldt det å finne musikk som «they can’t play» - musikk de hvite ikke kunne imitere og selge.
Men dét er en annen historie
Musikken:
Knut Borge har vært i platehyllene sine og hentet fram to sjeldne innspillinger med Thelonius Monk: 1: «Evidence» fra en konsert med John Coltrane og 2: «Pannonica» Thelonius hilsen til « » Pannonica von Königswarter – som vi skrev om i Studio Sokrates for et par uker siden.
De av dere som bruker strømmetjenesten Spotify finner musikken her:
