Det var Solstads familie som bekreftet dødsfallet til NTB fredag formiddag.
– En av etterkrigstidens største
Solstad, som fikk tilnavnet «Storoksen», var Dagbladets ansvarlige redaktør fra 1973 til 1989.
– Vi snakker om en av etterkrigstidens største redaktører, en mann som ble redaktør i det man må kalle gullalderen for Dagbladet og norske aviser, sier avisas nåværende redaktør John Arne Markussen til NRK.
Under Solstads tid som redaktør frigjorde Dagbladet seg fra sine bånd til partiet Venstre, og gikk over til tabloidformatet avisen har i dag.
– Hans største bragd var fornyelsen av den politiske journalistikken, at han tok Dagbladet vekk fra å være et partiorgan for Venstre. Han frigjorde Dagbldet, og det inspirerte flere andre aviser til å bryte partilojalitete, sier Markussen.
Christopher Hals Gylseth ga i 2011 ut Solstad-biografien «Storoksen. Arve Solstad og Dagbladet. Han kaller presseveteranen en legende innen norsk journalistikk.
Gylseth trekker blant annet frem hvordan Solstad som journalist på 1960-tallet fornyet den politiske journalistikken som sjanger.
– Avisene hørte opprinnelig til hver sine politiske partier, og når politikerne snakket, refererte journalistene uten å stille spørsmål eller analysere. Arve analyserte og spurte om de bakenforliggende motivene, ting vi i dag tar for gitt, men som var nytt på 1960-tallet.
Langt liv i Dagbladet
Solstad var opprinnelig fra Orkdal i Sør-Trøndelag, men flyttet til Oslo for å studere statsvitenskap i 1956.
Under studietiden begynte Solstad å jobbe som som vikar i Dagbladet, og etter å ha avlagt magistereksamen, ble han fast ansatt i avisa i 1965.
Deretter gikk han gradene fra reporter til leder for politisk avdeling til han i 1973 inntok redaktørstolen.
I 1968 mottok han Narvesen-prisen for fremragende journalistikk, forløperen til Den store journalistprisen. I 1994 ble han utnevnt til professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo.
Solstad fortsatte å skrive for Dagbladet frem til han gikk av med pensjon i 2002.