St. Petersburg er bygget etter barokkens byplan. Fra et hovedmonument stråler tre gater ut i en stjerne akkurat som fra Piazza del Popolo i Roma. Men i St. Petersburg ligger ikke hovedgaten i midten slik som Corsoen i Roma. Nevskij-prospekt, St. Petersburgs hovedgate ligger til venstre når vi står ved utgangspunktet, Admiraliteten.
Viktige utbyggere
Riktignok startet tsar "Peter den store" utbyggingen av St. Petersburg fra grunnleggelsen i 1703. Men spesielt to av hans etterfølgere, datteren Elisabeth og Katarina II, fremhever seg i utviklingen av byen.
Da Elisabeth ble tsarina i 1741, hadde hovedstaden noen år vært flyttet tilbake til Moskva. Men hun fikk igjen plassert St. Petersburg som hovedstad og sørget for å få bygget det enorme Vinterpalasset, tegnet av den store Med utgangspunkt i Admiraliteten ser vi altså herskerens bolig på den ene siden og de styrende organer, Senatet og Synoden, på den andre.
Alexander Nevskij
I enden av Nevskij Prospekt ligger Alexander Nevskij-klosteret som det var svært viktig for "Peter den store" å få anlagt. For å legitimere opprettelsen av en by som også skulle være hovedstaden i Russland, brukte han nemlig følgende legende: Fyrst Alexander fra Novgorod – senere kalt Nevskij etter Neva – skal i 1240 ha slått svenskene akkurat her klosteret nå ligger. "Peter den store" sørget for at kirken gjorde Alexander Nevskij til helgen. I det hele tatt ser vi en gjennomtenkt byplan med viktige bygg som forteller om et Russland som gikk fra middelalder til opplysningstid i et byks. Noe vi kommer tilbake til i neste program - om kirkene.
Barokk og nyklassisisme
Vi ser hvordan vestens barokkstil blir påvirket av russiske elementer, og hvordan nyklassisismen etter hvert blir dominerende – med sin gulfarge med hvite søyler og dekor.
Moskva-barokken
Men vi må ikke glemme "Moskva-barokken" som eksisterte allerede på slutten av 1600-tallet med sin blanding av vesteuropeiske og russiske tendenser. Et eksempel på det i St.Petersburg er Kunstkammeret. Som en "russisk lek" med vesteuropeiske former og strenge bruk av søyleordner og symmetri ser vi en uvanlig freidig oppdeling av fasaden. Paviljonger og ”juksepilastre” og et åttekantet tårn går bygget nesten til å ligne en bryllupskake.
Nyklassisismen overtar
Den samme dekorative viljen og ornamentale rikdommen går også igjen i Vinterpalasset av arkitekten Rastrelli (ferdig i 1762). Det sees enda tydeligere om vi snur oss til store administrasjonsbygg fra 1819 i nyklassisistisk stil på den andre siden av den store plassen foran Vinterpalasset. Den tyskfødte Katarina II som regjerte fra 1762 til 1796, introduserte nyklassisismen til Russland. Her ser vi den i 1800-tallets strengere ”annengerasjonsutgave”.
Nasjonal stil tilbake
Fra 1850 dukker også den nye nasjonale stilen opp - som i Oppstandelseskirken. Men den besøker vi først i neste program som handler om kirkene i St. Petersburg. Vi kommer også tilbake til Vinterpalasset og kunstsamlingene i den tilstøtende Eremitasjen.
