Apollo har med Kakemonsteret i produsentstolen og en tur i skogen til Sjur Miljeteig og Peder Kjellsby skapt et viktig dokument i norsk hip hop. Storbyungdommen har fått sin egen norskspråklige poet.
21-åringen fra Oslo strutter tøft av selvtillit, men finner også plass for ydmykhet og følelser. Apollo slentrer, spytter og skryter. Formuleringsevnen og tekstene sitter svært bra. Observasjoner og refleksjoner rundt temaer som media, apati, festing, hip hop og oppvekst serveres med innlevelse, sjel og mening. Apollo mener det han rapper og flyten er det svært lite å utsette på.
Lydbildet er åpent, en rekke fine melodilinjer er sunget, samplet og spilt. Grooven og beatsen bør gi vellyd både hjemme og ute. Produksjonen er fin, men jeg savner mer av det skitne trøkket. Apollo kommer mest til sin rett når det blir tøft. "1-2", "Sperra inne","På godt og vondt", "Mine damer og herrer" og "Siste stikket" er debut-CDen på sitt beste.