Man antar at klimaet forandret seg, og trærne begynte å vokse lengre fra hverandre. Apene, som var vant til å svinge seg i trærne, måtte da springe ned på bakken for å komme seg fra tre til tre. På bakken levde alle de skumle fiendene, som løver og tigere, og apene hadde ikke mye å forsvare seg med. Oppe i trærne hadde de oversikt over området og fiendene. For å oppnå noe av denne oversikten når de befant seg på bakkenivå, måtte apene reise seg opp på to og se seg rundt.
Dette ser vi at sjimpansene gjør også i dag, når de befinner seg på åpne områder og ikke har oversikt over fiendene. Kanskje dette var grunnen til at den oppreiste menneskearten oppsto?
Det viser seg at de første menneskene sannsynligvis bare hadde ett ben på jorda, og det andre oppe i trærne. Det kan man se på knoklene i foten til det eldste menneskeskjelettet som er funnet.
Stortåen var nemlig formet som en gripetå slik at man kunne svinge seg og klatre i trærne, men også gå oppreist.
Helt siden Darwin har vi forestilt oss ett dyr som sakte utviklet seg til å bli et menneske. Nå vet vi at utviklingen har bestått av masse prøving og feiling. Hvordan vi kommer til å utvikle oss videre er umulig å si, men resultatet er uansett et produkt av hvordan vi til enhver tid overlever.