Hopp til innhold

Anslår at tre millioner bøker ble makulert i 2015

Da Thomas J.R. Marthinsen fikk varselbrev om makulering, valgte han å overta restopplaget. Nå ønsker forfatteren at noen med logistiske muskler skal komme på banen for å gi slike bøker et nytt liv.

Thomas J.R. Marthinsen

Thomas J.R. Marthinsen overtok restopplaget av novellesamlingen sin, i stedet for å la den bli makulert. Han fikk gitt bort to klassesett til en skole i Nordland, men har fortsatt et par kasser med bøker stående.

Foto: Gyldendal/Adrian Øhrn Johansen

«Har noen lyst til å redde et skolesett fra bokkirkegården?»

Dette spørsmålet stilte forfatteren Thomas J.R. Marthinsen i en Dagbladet-kronikk i slutten av 2013. I forveien hadde Gyldendal sendt ham en varsel om makulering av restopplaget av novellesamlingen «Du». Marthinsen overtok bøkene, men drøye to år senere er han ikke kvitt dem.

– Flere var interesserte, men til slutt fikk jeg bare gitt bort to klassesett til en skole i Nordland. Det var kult, men jeg har fortsatt et par kasser stående, sier Marthinsen.

Nå ønsker han at noen med mer organisatoriske og logistiske muskler skal komme på banen for å gi slike restopplag et nytt liv.

– Hallo, forlag! hinter forfatteren.

Prøver å redusere antallet

Tydeligvis er ikke alle forfattere like interesserte i å overta restopplag. Administrerende direktør i Forlagssentralen, Einar J. Einarsson, anslår at cirka tre millioner bøker ble makulert i Norge i fjor.

Men det kommer ikke av at bøkene tar skade av lagringen.

– Forlagene beslutter makulering, og det vil i hovedsak være en vurdering av salgbarhet, sier Einarsson.

Bjarne Buset

Informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, mener at restopplag bare kan gis bort til veldedige formål i unntakstilfeller.

Foto: Arash A. Nejad / SCANPIX

Informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, ønsker ikke å oppgi hvor mange bøker forlaget sendte til makulering i 2015, men sier at de gjør alt de kan for å redusere antallet.

– Hvorfor kan man ikke spare noen få bøker når et restopplag makuleres?

– Det koster penger å ha en bok på lager, og når salget blir lavt nok, taper vi penger. For noen bøker av høy kulturell verdi gjør vi det med åpne øyne, men vi kan ikke gjøre det med alle. Vi gir ut mer enn tusen nye titler hvert år og ville raskt gått konkurs.

– Hva med å gi bøkene til skoler eller veldedige formål?

–​ Jeg mener det kan gjøres i unntakstilfeller, men det kan vanskelig systematiseres for hele bokbransjen. Da vil institusjonene vente på gratisbøker, og lønnsomheten vil gå ut av markedet.

Innbruddstyver lot restopplag ligge

Et alternativ for forfattere med boder fulle av restopplag, er bokbuffeen.no. Der kan lesere bestille bøker direkte fra norske forfattere. En liten stikkprøve gir imidlertid indikasjoner på at leserne ikke har funnet veien dit.

Tre forfattere NRK har vært i kontakt med forteller at de ikke har solgt en eneste bok gjennom tjenesten.

Heller ikke innbruddstyver ville ha den ene forfatterens restopplag.

– Jeg hadde hundre kilo bøker på loftet, og ble så skuffet da vi hadde innbrudd og de ikke hadde tatt et eneste eksemplar, forteller forfatteren, som ikke vil bli kjent som forfatteren hvis bøker ingen vil ha.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.