Anna Jakobsen ble født i Kristiansand i 1860. Faren var først sjømann, senere tømmermann, moren var hjemmeværende. Anna kom tidlig i arbeid, hun ble hushjelp hos en familie Rasmussen i samme by. Rasmussens tilhørte en frikirkelig menighet, de hadde kontakter også i England, og fruen i huset, Elisabeth Rasmussen hadde en gang fungert som tolk for en engelsk advokat og emissær. Den engelske advokaten hadde den gangen i Kristiansand talt om sjømenns behov for å høre det kristne budskap og om behovet for misjon i utlandet. Han hadde bl. a. bedt kvinnene våkne opp, for uten kvinnelige misjonærer ville de kvinnelige hedninger i andre land aldri få høre Guds ord. Da lovet Elisabeth Rasmussen at: ’alle døtrene mine skulle få lov å reise ut som misjonærer, hvis Gud så ville’. Da løftet ble avlagt, hadde hun seks døtre, og i hvert fall to av dem ble senere misjonærer i Kina.
Familien Rasmussen hadde andre ansatte i huset, bl.a. en guvernante for barna, Sofie Reuter. Selv om Sofie Reuter hadde middelskoleeksamen og Anna Jakobsen ikke hadde noen utdannelse utover folkeskolen, utviklet det seg et godt vennskap mellom de to, basert på en felles tro. Anna var blitt vekket da hun var ganske ung og tjente som barnepike for en skipsrederfamilie i Kristiansand. Hun fikk en så ubendig trang til å virke for Gud, både i nærmiljøet og som misjonær ute, at hun ble oppsagt, og måtte søke arbeid annetsteds. Hun kom til Rasmussens, og trivdes godt der fordi de kunne sette seg inn i hennes dype, indre overbevisning om at Gud hadde kalt henne til misjonær – et eller annet sted. Men Anna ville ikke reise ut alene.
Sofie ville også gjerne reise ut, men hun syntes ikke hun kunne gjøre det av hensyn til sine foreldre. En kveld hun leste i China’s Millions, et blad utgitt av det engelske misjonsforbund China Inland Mission – CIM –, følte hun ’dette veldige landets åndelige og legemlige nød’ synke inn over seg. Neste gang hun traff sin mor, viste det seg at moren også var blitt overbevist om misjonens fortreffelighet, og at hun bare ble overveldet over at Gud banket på deres dør, og utvalgte hennes barn. Dermed ble det bestemt at både Anna Jakobsen og Sofie Reuter skulle reise ut – og at de skulle til Kina. Den grunn de begge anga for å velge Kina var at landet hadde mange hedninger som tørstet efter å høre om Gud. En annen beveggrunn for begge var at de ønsket å bli ’aktet verdige til å lide for Jesu skyld’.
I 1884 dro disse to ut fra Kristiansand til England. Der oppholdt de seg ved en CIM stasjon i vel ett år før de dro til Kina. De ankom Shanghai i januar 1886 som de to første norske misjonærer i Kina, riktignok utsendt fra et engelsk misjonsselskap. Anna hadde stor frimodighet i troen. På overfarten til Kina forkynte hun for passasjerer og mannskap på stotrende engelsk. Hennes medpassasjer Sofie skriver at: ’hun hadde vel ikke meget å fare med når det gjaldt kunnskaper og veltalenhet…hun hadde sin tro, og den var sterk.’ Fremme i Kina fikk Anna også problemer med å lære seg kinesisk, men det sies å ha gått over da en omvendt kineser la hånden sin på hodet hennes og ba om at hun måtte lære språket.
Hudson Taylor
Anna og Sofie ble av CIM sendt til Huaxian i provinsen Shanxi, en provins som ikke nettopp var kjent for å motta misjonærer med åpne arme. I 1888 gifter Sofie seg med en engelsk misjonær, Stanley Smith, i samme misjonsselskap. Å gifte seg med en engelskmann, en som til og med hadde studert i Cambridge, skapte ingen problemer. Ekteskapet ble velsignet av alle og begge to fortsatte som misjonærer i CIM. I 1893 gjør så Anna kjent for lederen av CIM, Hudson Taylor at hun ønsker å gifte seg med en kinesisk hjelpeprest, en omvendt støttespiller for Stanley Smith. Taylor går sterkt i rette med Anna og hun får heller ingen støtte fra Sofie. I sine dagboksopptegnelser skriver Sofie: ’Hverken Stanley eller jeg har noensinne hørt om misjonærer som inngår ekteskap med innfødte, og jeg er redd at Anna vil påføre seg store vanskeligheter hvis hun tar et slikt skritt. Hvorfor det skulle være så ille, kan jeg ikke gjøre nærmere rede for, jeg bare føler det slik’.
Hør hele foredraget torsdag kveld eller lørdag morgen!
Elisbeth S. Eide
f.1943, dr. philos. Avdelingsleder ved Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo. Fagområde: Kinesisk, idéhistorie og norsk-kinesiske relasjoner. Utgitt bl.a. "China's Ibsen. From Ibsen to Ibsenism" (London 1986), "Vårt skjeve blikk på kineserne" (Oslo 1995) og "Norge og nordmenn i Shanghai" (i Årbok for sjøfartsmuseet).