Radbrekker Van Gogh

For første gang i Norden kan man nå oppleve den hypermoderne Sensory4-teknologien gjennom en interaktiv utstilling med tittelen «Van Gogh Alive». Dette skjer på Hadeland Glassverk, og selv beskriver de det i nokså ubeskjedne termer som «...en levende symfoni av lys, farge og lyd...»

Angrep på sansene

Det er utvilsomt en heftig erfaring. Man går inn i et rom med monumentale projeksjoner av Van Goghs mest berømte malerier på alle veggene. Slik at man befinner seg inni maleriene.

Her får vi se hans solsikker, hans selvportrett med skamfert øre, hans malerier fra asylet, og hans fantastiske nattebilde, der himmelen er oversådd av stjerner som speiler seg i en mørk vannflate, og der refleksene fra stjernehimmelen blander seg med lysene fra en by langt borte.

Vevet inn blant maleriene er sitater av Van Gogh. Projektorlysene stråler mot deg fra mange kanter og blender deg litt, og gir deg en opplevelse av å stå på en scene. Og det hele er tonesatt med klassisk musikk skrudd opp på et veldig høyt volum.

Fullstendig manglende forståelse for kunst

Utstillingen er ikke skapt av Hadeland Glassverk selv, men er kjøpt inn som et konsept, produsert av Grande Exhibitions som har spesialisert seg på denne typen interaktive utstillingskonsepter.

Hadeland Glassverk beskriver dette selv som en uforglemmelig utstilling. Selv opplever jeg det som en voldtekt av Vincent Van Gogh. Jeg tenker at utstillingskonseptet vitner om en fullstendig manglende forståelse for kunst.

Det er ikke sånn at et godt maleri blir dobbelt så bra hvis du blåser det opp og får det på skjerm. For meg handler kunst om fordypning og refleksjon. I dag har vi en forestilling om at jo mer interaktivt og skjermbasert, jo mer appellerende, men sånn er det ikke.

Kan ødelegge og forflate

Uforglemmelig er denne utstillingen kanskje likevel, i den forstand at den er et massivt angrep på sansene, og sånn sett noe som vanskelig lar seg slette fra hukommelsen.

Jeg opplever det som man her radbrekker Van Gogh ved å blåse bildene opp og ut av proporsjon. Disse skjermprojeksjonene gjør bildene skinnende og glorete, og ødelegger den sensitive fargefølelsen som preger de originale maleriene. Det er også svært uheldig at veggarmatur, branndører og kontakter og andre ting dukker opp midt i de forskjellige billedkomposisjonene.

Selv de ubehjelpeligste forsøk på å formidle klarer sjeldent å ødelegge stor kunst, men i dette tilfellet er jeg redd for at den besøkende kan sitte igjen med et forflatet og fortegnet bilde av dette viktige kunstnerskapet. Og opplevelsen er ikke akkurat gratis heller. Inngangsbilletten er på intet mindre enn 180 kroner. Så dette er ikke bare en voldtekt, men også et ran.