Av Leif Ekle
Håkan Nesser
«Kim Novak badet aldri i Genesaret-sjøen»
Gyldendal 2005
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
- Det kommer til å bli en tøff sommer, sier faren til Erik, 14-åringen hvis mor ligger på sykehuset med kreft. Det er tidlig 60-tall - folkehemsidyllen nærmer seg sitt høydepunkt.
- Det er bare slik det er, svarer gutten. Begge tenker de på moren.
De vet ingenting om det som skal skje ute på Genesaret-familiens hus på landet. Dit skal Erik denne sommeren, det skal også den åtte år eldre broren Henry. Han er en sjelden plante i denne tiden, jobber frilans som journalist i Kurren, har vært på sjøen noen år. Nå skal han skrive bok - om det eksistensielle - mens han altså skal ha overoppsyn med Erik og kameraten Edmund og det som til å begynne med ser ut til å bli en perfekt sommer, slik bare den svenske kan være det.
Genesaret har altså ingenting med Bibelens sjø å gjøre, like lite er Kim Novak involvert i historien. Det er imidlertid Ewa Kaludis, flyktning fra Baltikum, uendelig vakker og til forveksling lik skuespilleren Kim.
Småpent og enkelt
Lenge er dette en fin, men ikke veldig dyptpløyende skildring av to gutters sommer i det troskyldige, tidlige 60-tallet. Sant å si er det vel mye gammelkjent her - også for dem som ikke har vært med lenge nok til å ha opplevd tiden selv.
Etter hvert som sommeren skrider frem, som bror Henry blir betatt av Ewa, til tross for hennes forlovelse med en nasjonal håndballstjerne, og guttene blir håpløst betatt, endrer historiens løp seg. «Det forferdelige» skjer og vi nærmer oss kriminalfortellingen.
Siste del foregår i bokens nåtid - etter at Erik er blitt voksen. Som kriminalbok betraktet er innfallsvinkelen både uvanlig og interessant. Fra en generell litterær synsvinkel ligger imidlertid denne boken et godt stykke fra det Håkan Nesser har prestert på det psykologiske planet i sine tidlige romaner. Det blir for småpent og enkelt - nesten søkt når forløpet sees under ett.
Filmmanus
Denne utgivelsen kommer intet mindre enn sju år etter originalutgaven på svensk. Det er fristende å tro at Nessers overgang til Piratforlaget har noe med saken å gjøre.
Gyldendal får altså ikke flere bøker fra det holdet. Det virker også noe forvirrende at forlaget på omslagets innside har trykt introduksjonen til bøkene om inspektør vanVeteren. Samtidig er boken filmatisert og kommer på kino nå i høst. Det kan også gjøre den mer fristende som ekstrainntekt på en tapt forfatter.
Ikke vet jeg, annet enn at dette på langt nær er Håkan Nesser på hans beste. Jeg ser allikevel ikke bort fra at boken som grunnlag for et filmmanus kan fungere bedre. Vi får se.
Kulturnytt, NRK P2, 19. september 2005
Lyd og video