Du er sykkelbudet Cole, og skal levere en pakke. Pakken innholder en spesiell bombe som gir deg elektriske superkrefter når den eksploderer, i mellomtiden blir byen kastet ut i totalt kaos og terrorister tar over kontrollen.
Så enkelt kan historien i inFamous oppsummeres.
En uskyldig amerikaner, utsettes for ukjent fare og må kjempe mot terrorister i sin egen hjemby. Amerikanske terroristhistorier flommer over i film- og spill-industrien, og begynner å bli en klisjé. Vi så det i blant annet MadWorld og kommer helt sikkert å se det mange ganger til.
Ikke originalt
Selve historien er med andre ord ikke særlig original eller veldig engasjerende, men bruken av tegnede mellomsekvenser gjør at det blir presentert på en veldig underholdende og visuell måte. Den store mengden av tegneserier som har blitt til film, har helt sikkert bidratt til at vi ser denne trenden stadig oftere.
Utviklerne har skrytt av at de har spesialdesignet hver eneste bygning i spillet slik at du kan klatre opp og løpe av gårde.
Siden inFamous er et tredjepersons actionspill, er det enklest å sammenligne denne "parkour-delen" med Assassins Creed. Begge er spill med åpne verdener hvor du selv velger din vei til målet, mens i spillet Mirrors Edge har du ikke samme muligheten til selv å velge hvordan du vil nå ditt neste mål.
Intuitivt
Det første som slår meg er hvor lett det er å plukke opp inFamous. Etter en særdeles enkel innledning hvor du lærer hvordan du kan skyte lyn fra armene dine, blir du kastet rett ut i storbyen. Klatringen på bygninger, lyktestolper og alt annet som står i din vei utføres enkelt med den venstre analogstikken og hopp, og klarer å tilføre en flyt i spillet som er sjeldent å se.
Se spilltrailer her:
Og det er i den åpne spilleverdenen inFamous viser seg fra sin beste side, utviklerne har klart å holde løftet om at alle bygninger er mulig å klatre på og de har lagt inn mange finurlige detaljer som gjør utforskningen av byen til det mest fasinerende elementet i spillet.
God karma?
Spillets historie gir deg stadig muligheter til å være "god" eller "ond", i en klassisk forstand. Gjør du valg som skader befolkningen eller gir deg selv fordeler i forhold til andre får du dårlig karma, og gjør du motsatt og er snill, får du god karma.
Dette representeres ved at utseende på hovedkarakteren Cole, som du styrer i spillet, blir styggere og superkreftene dine blir rødfarget når du er ond, og engleaktig og blått når du er god.
Dette karmasystemet låser opp forskjellige egenskaper alt ettersom hvilken vei du velger.
Utvikleren Sucker Punch har koblet Cole sine elektriske egenskaper til nesten alle sider av spillet. Alle hans superkrefter er basert på elektrisitet, han trenger å bruke elektrisitet for noen av de mer kraftige angrepene og for å sveve rundt i lufta. Dette fører til at du må lade opp, bokstavelig talt, ganske ofte, men Sucker Punch har gjort det enkelt å lokalisere strømkilder. Ved et lett trykk på den venstre analogstikken får du se alle strømkilder i nærheten, så du er i praksis aldri helt tømt for elektrisitet.
Kampsystemet er strømlinjeformet, og du kan bruke omgivelsene til din fordel. Du kan gjemme deg bak nærmeste søplebøtte eller henge fra en takrenne mens du skyter lyn fra hendene dine.
Vakker grafikk
inFamous klarer å presse Playstation 3, og fremstår som ett av de peneste spillene som har kommet til konsollen, kampsystemet er engasjerende og den åpne verden innbyr til utforskning. Dessverre er inFamous også et eksempel på at spillutviklere må ta historien mer på alvor, og ikke lene seg på kjente Hollywood-klisjeer.
Spill har samme evne som film til å formidle og fortelle spennende historier (om ikke bedre evne), men så lenge fokuset ikke er på gode og engasjerende (og kanskje provoserende) historier kan ikke spillbransjen ta det siste steget opp til det gode selskap med andre underholdningsplattformer og fortellende medium.
