Karen Frøsland Nystøyl
kulturnytt@nrk.no
Mange barn kjenner Erlend Loes bøker om truckfører Kurt. Siden uroppføringen av «Kurt koker hodet» på Trøndelag teater i 2003 har Kurt gått til filmen, blant annet. Nå har han tatt turen til osloscenen, og det med suksess.
Utlendinger
I et fargesterkt containerlandskap ruller Kurt inn med trucken sin. Det er en vanlig dag på kaia – men det varer ikke så lenge. Det har kommet noen utlendinger til nabokaia, og de frister med lavere priser og gratis pølser, så det kommer ikke lenger båter til kaia der Kurt jobber.
Kurt og arbeidskameratene hans er ikke så begeistret for utlendinger, men fordommene blir snart satt på prøve.
Kurt koker hodet ble skrevet som teaterstykke før det ble bok. Kan hende er det derfor det er en god scenetekst. Riktignok inneholder den hakket mange momenter, og alle får ikke like rettferdig behandling i det to timer lange stykket.
Men, fokus og tematikk er tydelig og relevant. Kurt koker hodet er teater for barn som handler om fremmedfrykt og hvordan vi møter mennesker som er annerledes enn oss selv. Det handler også om konsekvensene det kan få når mennesker fra andre land kommer for å bo i Norge.
Fargesterkt
Det fargesterke landskapet gir forventninger om en fargerik og karikert oppsetning. Kurt og vennene hans er både fargesterke og karikerte – men akkurat passe karikerte, ikke for mye, men heller ikke for lite. Det er en hårfin balanse, blir det for karikert, blir tematikken flåsete. For lite gjør det kanskje kjedelig.
Men, i «Kurt koker hodet» blir vi presentert for holdningene til fordomsfulle nordmenn, dumme og snille på en gang. Karikeringen gjør at vi ser hvor rare disse holdningene er. Derfor er det greit at Kurt er barnslig innimellom. Han er det på den riktige måten, og ikke bare for å få store og små til å le.
I tillegg er karakterene komplekse, de sliter med vanskelige følelser og dras mellom det som er riktig og galt. Dermed treffer også budskapet.
Cirka strålende
Cirka teater med Gilles Berger og Anne Marit Sæther på henholdsvis scenografi og regi skal ha ros for en god oppsetning. De har balansert den fint, gjort den morsom og økonomisert riktig med virkemidlene i forhold til Oslo nyes relativt lille scene.
Her frakter truckene kulisser frem og tilbake, og det ser riktig fint ut. De våger å dra morsomme scener langt nok – det er tydelig at de kjenner barnepublikummet godt. I tillegg er forestillingen variert med dansenumre og musikk – og liten dødtid.
Gode skuespillere fortjener også ros. Johannes Joner som Kurt, Helle Haugen som Anne Lise og Bartek Kaminski som Bud gjør alle gode roller. Ola G. Furuset må også nevnes som arbeider på nabokaia og for tolkningen av Kongen.
Leverpostei på prøve
Kurt og fordommene hans blir satt på prøve – men ikke alt blir behandlet like godt. Kurts kollega Kåre elsker norsk leverpostei og synes all annen leverpostei er fæl. I det hele tatt er det som er norsk bra, og dette leverposteiaspektet behandles ikke tydelig nok i stykket – heller ikke konkurransen fra gutta på den andre kaia.
Kanskje skyldes det plassmangel eller tidsmangel – men det er noe som ikke helt stemmer når barna går ut med et inntrykk av at kinesisk leverpostei faktisk smaker kattebæsj, slik Kåre tror.
Etter to timer på Oslo nye teater har barna sett teater som handler om fremmedfrykt, leverpostei, truckføring, arbeidsløshet og oppholdstillatelse – blant annet. Det er ikke verst til norsk barneteater å være.
Første akt er definitivt best, andre akt virker det som at de skynder seg litt gjennom. Tematikken behandles grundigere i dette stykket enn hva som er vanlig i barneforestillinger på norske institusjonsteatre. Truck er tøft, og Kurt hører definitivt hjemme på scenen.
«Kurt koker hodet»
Oslo Nye Teater i samarbeid med Cirka Teater
Regi: Anne Marit Sæther
Scenografi: Gilles Berger
Kostymer: Ellen Karin Mæhlum
Medvirkende: Johannes Joner, Helle Haugen, Bartek Kaminski, Assad Siddique, Sulekha Ali Omar, Ola G. Furuseth m.fl.
