Hopp til innhold

Anmeldelse: Brütal Legend

Vet du hvem som er vokalisten i Black Sabbath? Da er det bare å spenne på seg nagler og ta på lærjakka, Brütal Legend byr på et skikkelig «heavy metal»-eventyr.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Eddie Riggs er roadie i verdens dårligste metallband. Under en konsert kollapser scenen over Eddie, og en skade gjør at han blør over beltet sitt. Beltet, som er forhekset, reagerer og Eddie blir transportert til en alternativ verden hvor «heavy metal»-demoner hersker. Hentet rett fra platecoverne til Iron Maiden og lignende får Eddie endelig leve i en verden som forstår han.

Legendarisk spillskaper

Det er ikke uten grunn at Brütal Legend har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Mannen bak utviklerselskapet Double Fine er ingen ringere enn Tim Schafer, som har hatt en finger med i mange spillklassikere opp igjennom åra. Jeg nevner i fleng; Monkey Island-spillene, Day of the Tentacle, Full Throttle og Psychonauts.

Med Brütal Legend har Schafer hentet frem en spillidé han har gått svanger med siden det glade åttitall, da musikk var ekte og alle som gikk i lær var tøffe.

Brütal Legend er ikke revolusjonerende på noen punkter, men bryter små grenser. Bruken av populærmusikk (rock og heavy) er eksemplarisk, og integreres inn i fiksjonsuniverset. I spillets aller første scene går grunn riffet fra Black Sabbaths Children of the Grave og surrer, og i det du plukker opp den store øksa i midten av brettet slår musikken om fra introriffet som har gått i loop og du kan slakte ned onde prester over en lav sko mens Ozzy Osbourne musserer i øret ditt.

Schafer fortsetter i kjent humoristisk stil, med tydelige karakterer som alle får ekstra liv ved hjelp av gode stemmeskuespillere (med visse unntak). Jack Black har naturlig nok en sentral rolle, og ikke bare som stemmeskuespiller. Spillet åpner blant annet med en film hvor Black drar deg med inn i en platebutikk, hvor å vise deg noe ”utrolig stort”.

Det viser seg at han vil vise deg platecoveret til Brütal Legend, og den fungerer faktisk som meny for spillet.

LES: - Jeg skal slå deg i magen!

Hør radiointervjuet med Jack Black her:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Unødvendig

Brütal Legend sitt største minus er den åpne verden som binder sammen historien og oppgavene på brettet. Kartet er utrolig dårlig og lite intuitivt, og verden du fyker igjennom på bilen din er lite detaljert og innbyr ikke til videre utforskning. For meg er det rett og slett et unødvendig mellomstadium mellom de artige historiedelene.

Kampsystemet er blodig (om du ønsker det), forrykende kjapt og artig. Ved siden av den enorme øksa til Eddie har du en gitar til rådighet, som i den magiske eventyrverden Eddie har havnet i kan brukes til å sette fiender i fyr. Den kan også brukes til å fremkalle krefter fra det hindisige, som en magisk bil eller å samle head bangers til kamp.

(anmeldelsen fortsetter under videoen)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Du kan kombinere alle enheter sammen, og få ekstra angrepsegenskaper. Dette gjør at du har tonnevis av variasjon i det actionorienterte gameplayet, for eksempel kan du bruke head bangers til å lage en moshpit som knuser alt i din vei.

Grafikken er helt grei. Den er stilisert slik at alle karakterer får enkle tegneserietrekk, noe som gjør det ironiske elementet (som er ganske dominerende) i Brütal Legend ekstra tydelig. Karakterene er morsomme, eventyrlige og henter massevis av inspirasjon fra platecover.
Dessverre har denne tydeligheten gjort at grafikken mangler detaljer og dybde, noe som igjen gir størst utslag i den åpne verden.

Artig flerspillermodus

Skal du spille Brütal Legend med noen kompiser, så åpner et helt nytt spill seg. Flerspillermoduset i Brütal Legend ligner mest på et RTS-spill (Warcraft 3 for eksempel). Her får du kontrollen over en helt på et festivalområde, som så må bygge opp styrker for å rive ned motstanderens scene.

Du kan samle tilhengere som du kan bruke til å rekruttere nye enheter til å slåss for deg, de samme tilhengerne kan brukes til å oppgradere basen din (scenen). Tilhengere blir på mange måter en erstatning for gull som gangbar valuta.

Dette fungerer etter faktisk så bra, at flerspillerdelen til Brütal Legend vil gi deg mange timer med ekstra spilletid.

Brütal Legend er alt jeg håpet på. En morsom reise inn i en fantasiverden bygd på metallmusikk, med Jack Black som en eventyrlig roadie i spissen. Grafikken kunne vært bedre, men en artig historie med mye humor og musikk som runger gjennom marg og bein gjør Brütal Legend til et høydepunkt i spillhøsten.

Kulturstrøm

  • Øystein Sundes liv blir bok

    Øystein Sundes liv blir nå bok.

    «Øystein Sunde – Sånn er han bare» er tittelen på biografien om den 77 år gamle artisten, låtskriveren og ordkunstneren, som bor på Skarnes i Sør-Odal.

    Biografien er skrevet av forfatter og journalist Asbjørn Bakke.

    I tillegg til mange og lange samtaler med Sunde selv har Bakke intervjuet 60 artistkolleger, venner, familiemedlemmer og bransjefolk.

    Det er Manuskript Forlag AS som skal utgi biografien, og forlegger Øyvind Hagen sier hovedpersonen måtte overtales:

    – Øystein Sunde mener selv at det ikke er så mye å skrive om. Jeg måtte grave dypt i argumenter og bruke mange år på å overtale ham, sier Hagen.

    Boka kommer ut 3. september.

    Øystein Sunde
    Foto: Mats Sparby / NRK
  • Salif Keita jobber med nytt album

    «Afrikas gylne stemme», Salif Keita fra Mali, sa i 2018 at albumet «Un Autre Blanc» var han siste album. Men da han besøkte Drammen og Union Scene sist fredag, hadde han ombestemt seg.

    Til Musikkreisen på NRK sier han at «Det skulle være det siste albumet, men det blir det ikke. Det kommer mer!»

    Salif Keita har de siste 50 årene vært en av Afrikas aller største artister. Det banebrytende albumet «Soro» fra 1987 blir av mange regnet som brekkstangen for afrikansk musikk i resten av verden.

    Artisten har også vært en utrettelig forkjemper for rettighetene til folk med albinisme – som han selv. Hans forrige album «Un Autre Blanc» (Et annet hvitt) – viser direkte til dette.

    Salif Keita og Musikkreisens Arne Berg
    Foto: Carolina Vallejo / Carolina Vallejo