«Eg skjønar dei ikkje, men tonen i dei gjer meg lykkeleg», skrev den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein om diktene til Georg Trakl.
Slik er det. Georg Trakls dikt taler mer til sanseapparatet enn til forstanden.
Det finnes en livshistorie bak ordene, en temmelig tragisk sådan, som utspiller seg på terskelen til 1. verdenskrig.
Døde av kokain
Den som ønsker å gå videre inn i livet til dikteren vil finne ut at han ble født i Salzburg i Østerrike, og døde bare 27 år gammel. En overdose kokain sørget for at livet tok brått slutt på et nervesanatorium. Da hadde Georg Trakl fått oppleve opptakten til første verdenskrig på et militærsykehus i byen Grodek i daværende Østerrike-Ungarn.
Man tar ikke skade av å vite om dette, men det går også an å glede av disse diktene uten å knytte dem til den tiden de ble skrevet i og forfatteren som skrev dem.
Dikt for alle årstider
Denne særegne tonen, som Wittgestein snakket om, er der fra første side. Her finnes det dikt for alle årstider, og de skifter jo like mye nå som da. Et dikt om årstiden vi nettopp har lagt bak oss, åpner på følgende vis:
Oversetter Jon Fosse hadde med en gjendiktning av Georg Trakl allerede i sin første diktsamling «Engel med vatn i augene» fra 1986. Ikke minst bruken av farger i denne debutsamlingen får noen nye nyanser når man har lest Georg Trakl.
Uten fiksfakserier
Det var via Hauges gjendiktninger Jon Fosse ble kjent med Trakl første gang. Der Hauge bare tok for seg enkelte dikt, har Fosse gjendiktet hele denne diktsamlingen, som Trakl gjorde ferdig før han døde, men som først ble utgitt posthumt i 1915.
Jon Fosses nynorsk er uten store fiksfakserier. Bare unntaksvis dukker det opp ord som ikke er så mye i bruk i dag, i alle fall ikke der jeg kommer fra. Slike ord forekom også i Fosses oversettelse av Kafkas «Forvandlingen». De er der kanskje som et lite signal om at det vi leser er overleverte tekster fra verden av i går? Fosses oversettelser av litterære klassikere begynner å utgjøre et lite bibliotek, og det er all grunn til å skaffe seg dem, alle som en. Hans gjendiktning av «Den eldre Edda» er en liten perle.
Mer innadvent enn Obstfelder
«Trakl er enno meir vend innyver enn Obstfelder. Trakl og Brecht! Desse to er ulike som nokon kan vera. Den eine praktisk, utyvervend, den andre ein drøymar som misser meir og meir kontakt med verdi», skrev Olav H. Hauge i dagboken sin.
Med disse to ytterpunktene som koordinater på det litteraturhistoriske kartet, blir også mye av den diktningen som kom etterpå mer forståelig. Å gå opp denne løypen til Georg Trakl via Jon Fosse og Olav H. Hauge, er noe av det mer meningsfulle du kan ta deg til denne våren.