Foto: Per Ole Hagen
Amund Maarud representerer den nye generasjonen bluesmusikere, og selv om han bare er 22 år gammel, har han allerede en lang karriere bak seg. Han har også gått en god skole på Muddy Waters i Oslo hvor han og bandet hans har vært husband i lang tid. Det betyr å kompe internasjonale artister som kommer på besøk, og gjennom dette har Ammund fått en rutine mange kan misunne ham.
Det er synd at ikke flere har slike muligheter, det er en helt uvurderlig erfaring for en ung musiker å få så mange spillejobber.
Aldersspredning
I bandet er lillebror Henrik på trommer, og også han begynner å bli en av våre beste bluestrommiser. Henrik og Amund har spilt sammen siden de var ganske små, så samspillet er det ikke noe å si på.
Foto: Per Ole Hagen
Bill Troiani er stødig og godt voksen bassist med fartstid fra Tom Russel og diverse andre band, og nytt av året er Håkon Høye på rytmegitar. Dette siste er et heldig valg, da det frigjør Amund til å være skikkelig frontfigur hele tida.
Vanskelig scene
Ricks i Bergen er en vanskelig scene sent lørdag kveld. Stedet er Bergens svar på Smuget, og de fleste som var der lørdag kveld hadde helt andre planer enn å høre på blues. Etter hvert var det den harde kjernen av bluesinteresserte som ble igjen mens de andre gikk inn på diskoteket eller den tilstøtende baren, og da hadde Amund og bandet hjemmebane.
She Loves Me, She Loves Me Not
Konserten var naturlig nok sterkt preget av repertoaret fra Amunds debut-CD "Ripped, Stripped and Southern Fried", og det er jo et smart trekk å presentere det i live versjon på konsertene.
På mange måter låter det også bedre live enn på CD, og Håkon Høyes gitar gir akkurat den ekstra fylden i lydbildet som jeg ofte savnet da de spilte som trio. Lyden på Ricks var også god, og konserten lover godt for Amund Maaruds videre karriere. Her har vi mye å glede oss til!