Aksel Fugelli rusler langs stranden like utenfor Bergen. Der har han vært sammen med faren, Per Fugelli mange ganger.
Gått tur med ham og snakket om livet. Nå handler det om å gi de tankene han hadde helt mot slutten til alle de som lyttet til ham mens han levde. For Per Fugelli skrev bok helt til det siste og sønnen hjalp ham.
– For far var det veldig viktig å holde på mening helt til det siste, sier Aksel Fugelli til NRK.
Boken kommer førstkommende fredag. Aksel Fugelli har enda ikke sett den helt ferdig.
Likevel vil han gjerne møte NRK, for han vet hvor viktig det var for sosialmedisineren å gi det norske folk en siste resept.
– Var det tøft å hjelpe ham mens du hele tiden visste at han skulle dø?
– Han har skrevet som en gærning, ikke sett seg tilbake. Det er jo ikke alt som er muntert og det er jo tunge ting. Men det har jo vært fint å lese og diskutere for da kom jeg veldig tett innpå. Det gjør det kanskje lettere nå som han har gått bort at vi har vi jobbet sammen om dette. Ingenting er usnakket.
Redd for å dø
SISTE RESEPT: Aksel Fugelli er Per Fugellis sønn og hjalp til med å få gitt ut boken faren skrev på helt til han døde. Det er blitt sosialmedisinerens siste resept. Her er Aksel avbildet i Bergen der han bor.
Foto: Dag Robert Johansen / NRK– Var han redd for å dø?
– Ja. Og det har han heldigvis med i boka. Han er ikke noen superhelt som lever og lever og takler alt. Han slet med å akseptere seg selv som en rest av den han var selv om han alltid har snakket om det å være god nok, forteller sønnen.
Selv skrev Aksel Fugelli en dialogbok om faren sin for noen år siden.
– Jeg tok ham på mange ting for å terge ham litt, sier Aksel Fugelli, som til slutt konkluderte med at det må gå an å si hvordan man bør leve, selv om man ikke alltid greier å leve slik selv.
Se noen av rådene til Per Fugelli:
Per Fugelli ga råd til det norske folk. Nå kommer de aller siste.
Dødskvalitet
– Urettferdigheten tar aldri ferie, heller ikke far. Hvis det skjedde noe han ble opprørt over, satte han seg foran skrivemaskinen på soverommet og tok opp kampen med ord.
Per Fugelli engasjerte seg sterkt. Her holder han appell for mennesker på flukt.
Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix– Var han redd for ikke å få sagt alt som han hadde på hjertet før han døde?
– Ja, svarer sønnen.
– Jeg tror han håpet at alle som var enig med ham skal fortsette kampen. Det plaget ham å dø fra et samfunn der folk bare ser koppen når de ser en tigger, med klimafornektere i regjeringen og der voksne menn i dress synes det er skremmende med jenter i hijab.
– Han lette etter en måte å tenke på dødsfasen som en livsfase, forteller sønnen. At det skulle være en slags dødskvalitet og at det er viktig å ha gull og diamanter i den fasen også, akkurat som i livet ellers, sier Aksel Fugelli.
Tydelig og raus
Per Fugelli ble født 7 desember 1943. Han døde på sitt landsted på Jæren onsdag 13. september 2017 etter å ha levd med en kreftdiagnose siden 2009.
Fugelli ble 73 år gammel. For svært mange ble han en viktig stemme for å ta vare på de viktigste tingene i livet. Kort tid før han døde skrev legen og professoren i sosialmedisin en kronikk i Aftenposten, der han takket Norge og ønsket landet god vakt.
