Hopp til innhold

Aksel Fugelli om farens frykt for å dø: – Han var ingen superhelt

BERGEN (NRK): Aksel Fugelli bærer på sin private sorg over at faren hans er død. Men som sønn av Per Fugelli, som ga råd til hele Norge, ønsker han å oppfylle farens siste ønske: Å få gitt ut boken han skrev på helt inn i døden.

Aksel og Per Fugelli, avbildet i 2014.

SAMMEN OM ORDENE: Aksel og Per Fugelli (t.h) avbildet under boksfestivalen i Oslo i 2014 da Aksel ga ut bok om faren. Per Fugelli, som døde 13. september, skrev bok helt til det siste og sønnen hjalp ham. Per Fugellis siste bok kommer fredag 22. september.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Aksel Fugelli rusler langs stranden like utenfor Bergen. Der har han vært sammen med faren, Per Fugelli mange ganger.

Gått tur med ham og snakket om livet. Nå handler det om å gi de tankene han hadde helt mot slutten til alle de som lyttet til ham mens han levde. For Per Fugelli skrev bok helt til det siste og sønnen hjalp ham.

– For far var det veldig viktig å holde på mening helt til det siste, sier Aksel Fugelli til NRK.

Boken kommer førstkommende fredag. Aksel Fugelli har enda ikke sett den helt ferdig.

Likevel vil han gjerne møte NRK, for han vet hvor viktig det var for sosialmedisineren å gi det norske folk en siste resept.

– Var det tøft å hjelpe ham mens du hele tiden visste at han skulle dø?

– Han har skrevet som en gærning, ikke sett seg tilbake. Det er jo ikke alt som er muntert og det er jo tunge ting. Men det har jo vært fint å lese og diskutere for da kom jeg veldig tett innpå. Det gjør det kanskje lettere nå som han har gått bort at vi har vi jobbet sammen om dette. Ingenting er usnakket.

Redd for å dø

Aksel Fugelli hjalp faren Per Fugelli med å få gitt ut boken Per dør.

SISTE RESEPT: Aksel Fugelli er Per Fugellis sønn og hjalp til med å få gitt ut boken faren skrev på helt til han døde. Det er blitt sosialmedisinerens siste resept. Her er Aksel avbildet i Bergen der han bor.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

Var han redd for å dø?

– Ja. Og det har han heldigvis med i boka. Han er ikke noen superhelt som lever og lever og takler alt. Han slet med å akseptere seg selv som en rest av den han var selv om han alltid har snakket om det å være god nok, forteller sønnen.

Selv skrev Aksel Fugelli en dialogbok om faren sin for noen år siden.

– Jeg tok ham på mange ting for å terge ham litt, sier Aksel Fugelli, som til slutt konkluderte med at det må gå an å si hvordan man bør leve, selv om man ikke alltid greier å leve slik selv.

Se noen av rådene til Per Fugelli:

Legen og professoren Per Fugelli har inspirert mange. Her er fire av hans livsråd. Onsdag døde Fugelli, etter flere år med kreft.

Per Fugelli ga råd til det norske folk. Nå kommer de aller siste.

Dødskvalitet

– Urettferdigheten tar aldri ferie, heller ikke far. Hvis det skjedde noe han ble opprørt over, satte han seg foran skrivemaskinen på soverommet og tok opp kampen med ord.

Per Fugelli

Per Fugelli engasjerte seg sterkt. Her holder han appell for mennesker på flukt.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Var han redd for ikke å få sagt alt som han hadde på hjertet før han døde?

– Ja, svarer sønnen.

– Jeg tror han håpet at alle som var enig med ham skal fortsette kampen. Det plaget ham å dø fra et samfunn der folk bare ser koppen når de ser en tigger, med klimafornektere i regjeringen og der voksne menn i dress synes det er skremmende med jenter i hijab.

– Han lette etter en måte å tenke på dødsfasen som en livsfase, forteller sønnen. At det skulle være en slags dødskvalitet og at det er viktig å ha gull og diamanter i den fasen også, akkurat som i livet ellers, sier Aksel Fugelli.

Tydelig og raus

Per Fugelli ble født 7 desember 1943. Han døde på sitt landsted på Jæren onsdag 13. september 2017 etter å ha levd med en kreftdiagnose siden 2009.

Fugelli ble 73 år gammel. For svært mange ble han en viktig stemme for å ta vare på de viktigste tingene i livet. Kort tid før han døde skrev legen og professoren i sosialmedisin en kronikk i Aftenposten, der han takket Norge og ønsket landet god vakt.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)