Skuespilleragenter har inntatt den norske filmbransjen. Det fører til at skuespillere får høyere honorarer, men agentene vil ikke nødvendigvis skuespillernes beste, mener en av Norges mest erfarne filmprodusenter.
– De tenker bare penger, og er slik jeg oppfatter det, veldig mange ganger helt uinteressert i skuespillerens utvikling, bare interessert i skuespillerens bankkonto, sier Bent Rognlien i Norsk Filmproduksjon til NRK.
Rognlien som blant annet har produsert De gales hus, ønsker ikke navngi verken skuespillere eller hvilke filmer disse er blitt for høyt priset i.
- Les også:
Hollywood-nykker
Tendensen blir bekreftet av en Norges ledende på casting, Jannecke Bervell i Cannibal Casting.
– Ofte kan vi få beskjed om at vi ikke skal gå etter den og den skuespilleren fordi at de er for dyre. Vi kan føle på at agentene av og til priser dem ut av markedet.
Aksel Hennie topper lønningslistene for norske filmskuespillere. For innsatsen i Max Manus sitter han igjen med godt over én million kroner. En prislapp som ikke hadde kommet på tale før skuespilleragenter inntok norsk filmbransje for et par år siden.
– Jeg tror kanskje at noen av agentene begynner å få litt Hollywood-nykker. Jeg synes vel kanskje at agentene bidrar til den oppfatningen at produsentene er der for å lure skuespillerne, og det er det ikke snakk om i det hele tatt, sier Rognlien.
Har følt seg lurt
Ved siden av Aksel Hennie, er Kristoffer Joner, Ane Dahl Torp og Bjørn Sundquist blant Norges best betalte skuespillere. Sundquist forteller til NRK at tidligere var det vanlig at skuespillerne selv forhandlet direkte med filmprodusentene.
– Da har det skjedd at de har fått mindre betalt enn det de egentlig skulle fordi de har blitt snakket litt rundt av produsenten. De er jo ute etter å spare penger, og det er helt naturlig, men skuespillere har ofte stått med lua i hånda og kjent seg lurt i etterpå, sier Sundquist og bekrefter at det samme er skjedd med ham selv.
– Ja, jeg har holdt på med film i 30 år, så det har skjedd, det er klart.
Liker gamlemåten
Regissør Petter Næss har regissert filmer i Norge, som Tatt av kvinnen og Oscar-nominerte Elling, og i Hollywood. I USAs filmhovedstad går all kommunikasjon gjennom agenter. Her hjemme i Norge, liker Næss å gjøre det på den gamle måten.
– Jeg gidder ikke ringe til agenten, dersom dette er en skuespiller jeg har sittet og drukket øl med. Vi må ikke begynne å leke Hollywood her, for det tror jeg ikke vi er store nok til, sier Næss.
– Kjenner seg ikke igjen
– Vi setter ikke en prislapp uten å ha gått nøye igjennom sammen med skuespilleren hva et fornuftig honorar bør være, sier skuespilleragent Harald Dal.
Dal som representerer 22 norske skuespillere, deriblant Bjørn Sundquist, kjenner seg ikke igjen i Bent Rognliens beskrivelser.
– Dette er ikke Hollywood, og takk og pris for det. Jeg tror ingen har et håp om at vi skal komme dit.
Han forklarer at han bruker mye tid på å diskutere karriereplaner og framtiden med skuespillerne, og avviser at han som skuespilleragent bare tenker penger.
– Min erfaring er at i de tilfeller der det er lave budsjetter, men gode manus, så takker skuespillere ja til lavere honorarer. Slik er det i Norge fortsatt. Jeg har sågar rådet mine skuespillere til å stille opp på filmer gratis fordi det er gode prosjekter å gjøre. Det er helt feil å si at vi bare tenker penger.