«Wenche Foss – en stjerne»

- Det er fra scenen vi kjenner henne best. Wenche Foss spente vidt som skuespiller, fra det klassiske til det folkelige. Hun spredte glede til et helt folk, sa statsminister Jens Stoltenberg i bisettelsen.

Lever gjennom arkivene

På scenen tolket hun livet rikere enn noen. Latter, alvor, glede og tårer.
Men det var i Radioteatret hun nådde flest. Det hun gjorde på scenen, er bare minner. Det hun skapte i Radioteatret, lever i våre arkiver!

Her spiller hun sketsjer, Ibsen, Brecht, Shaw – lystspill og tragedie. I «Wenche Foss – en stjerne» møter vi henne i mange sammenhenger.

I minneprogrammet møter du Ellen Horn og Line Rossvoll. Programleder er Carl Henrik Grøndahl.

• Se: Wenche Foss i Radioteatret - komplett liste

Wenches historie - i radio

Wenche Foss ga sitt publikum store mengder kulturell rikdom og inspirasjon. Hun har foruten sine fjernsyns- og radioteateropptredener og sine sceneopptredener over hele landet, vært en stor del av mange nordmenns privatliv.

Wenche fortalte i et intervju en del år tilbake at hun prøvde å ta personlig kontakt med alle mødrene som henvendte seg til henne når de hadde født et ”annerledesbarn”, men hun var heller ingen fremmed for resten av oss. Det er mange som har beretninger om små møter med den store divaen og den varmen hun møtte verden med.

Formidabel Radioteaterkarriere

Wenche Foss debuterte i Radioteateret med forestillingen «Kornmo» i 1949. Her spilte hun hovedpersonens fraskilte kone som med sin nye, slemme ektemann flytter tilbake til leiegården hun bodde i med eksmannen.

Til sin store overraskelse finner hun at eksmannen fortsatt bor her og at han setter minnet om henne svært høyt. Stykket ble satt opp i anledning Strindbergs hundreårsjubileum og ble anmeldt av ingen ringere enn Inger Hagerup.

• Les mer: Inger Hagerups anmeldelse (1949)

37 oppsetninger på 50-tallet!

50-tallet var begynnelsen av Radioteaterets virkelige storhetstid og Wenche Foss presterte å spille i formidable trettisju oppsetninger.

Som alltid i Radioteateret er sjangerspennet stort. I komedien «Tankeleken» spiller hun Ebba; en svært intelligent, erotisk eggende og doven kvinne som reiser ut i verdensrommet med en atomrakett for å stille tiden tilbake.

Som Eliza i «Pygmalion» blir Wenches egen bakgrunn som ”vestkantpike” utfordret når hun spiller gatepike. Å snakke bredt lærte hun seg ved å lytte når hun gikk hjem til Oscarsgate fra Centralteateret.

Hun spilte flere Ibsen stykker dette tiåret, blant annet «Byggmester Solness», et drama om blant annet mislykket kjærlighet og lengsel etter ungdom.

Det kanskje mest kontroversielle stykket hun var med i i på 50-tallet er datidens Radioteatersjef, Hans Heibergs «Kjærlighetens makt» - skrevet under pseudonymet H. Freeman. Det omhandlet pressens håndtering av kjentfolks privatliv.

• Les mer om: Beklager, feil nummer , Siste stasjon , Pygmalion og Jorden rundt på 80 dager

60-tallet: Wenche fortsetter å skinne

Sekstitallet var ikke stort roligere for Wenche med sin deltagelse i 29 produksjoner.

Også her var Ibsen vel representert med blant annet «Et dukkehjem». Wenche spilte aldri rollen som Nora, verken i radio eller på scenen - i denne radioforestillingen spiller hun Kristine.

I Alex Brinchmanns lystspill «Karusell» spiller hun fru Helene Blom. Dette er stykket som har gitt oss uttrykket ”Piller og piller, fru Blom”, kanskje ikke så ofte brukt om piller, men likevel en frase vi kjenner godt!

70- og 80-tallet

Foruten å ha spilt i flere episoder av Dickie Dick Dickens, som i 2001 ble kåret av lytterne til tidenes radioteater, bør kanskje Aleksej Arbuzovs «Soloppgang i Riga» nevnes. Stykket spilles av Per Abel og Wenche Foss og handler om møtet mellom to eldre mennesker, en lege og en pasient.

Hun spilte Tora Parsberg i Bjørnsons «Paul Lange og Tora Parsberg»; et politisk kjærlighetsdrama som vakte så voldsom forargelse da det ble utgitt i 1893 at det tok tre år før noen våget å sette det opp på en scene.

I anledning 150-årsjubileet for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel, satte Radioteateret i 1982 opp «Når den ny vin blomstrer». Stykket utkom et halvt år før Bjørnson døde og er en frisk komedie om en travel hustru og hennes gifteklare døtre som ikke lenger har tid til mannen i huset.

• Les mer om: Soloppgang i Riga og Når den ny vin blomstrer

Bjørson utfordrer også her samtiden sin ved å ta opp brennbare temaer som religion og kjønnsmoral, kvinnefrigjøring og ekteskap.

Aller sist var det «Reisen til julestjernen»

Wenche aller siste radioteaterforestilling var i 1991 som heksa i «Reisen til julestjernen», historien om prinsesse Gulltopp som forsvinner på selveste julenatten fordi hun går ut i skogen på leting etter julestjernen.

Det ble til sammen nittifem radioteaterroller på Wenche Foss, noen store – noen små. Uansett fortjener hun en stor takk for all gleden hun har brakt oss oppgjennom årene ved å la ørene våre frydes gjennom NRK Radioteateret.