«Verdens verste menneske» er nominert til Oscar: – Jeg er helt paff

Det ble klart under annonseringen av årets Oscar-nominasjoner. Filmen har lenge vært en storfavoritt til å kapre en nominasjon.

– Jeg tror vi blacket ut litt når de leste opp nominasjonene, sier regissør og manusforfatter Joachim Trier.

«Verdens Verste Menneske» fikk to nominasjoner: Beste fremmedspråklige film og beste originale manus.

– Det er skikkelig overraskende og rørende, sier Trier til NRK.

– Jeg er helt paff, jeg hadde ikke ventet det i det hele tatt, fortsetter Eskil Vogt, som har vært med å skrive manuset sammen med Trier.

– Men kan dere vinne?

– Det har jeg ikke tenkt på enda. Vi er bare veldig glad for å være i godt selskap med disse nominasjonene, men alt kan skje med Oscar, sier Vogt.

Har spådd en norsk Oscar-nominasjon

Flere utenlandske mediehus spådde en norsk Oscar-nominasjon i kategorien beste fremmedspråklige film på forhånd, blant andre den store amerikanske avisen Los Angeles.

Norge har vært nominert til prisen for beste fremmedspråklige film fem ganger uten å vinne. Første gang i 1958 for «Ni liv», deretter for «Veiviseren» i 1988, «Søndagsengler» i 1997, «Elling» i 2002 og «Kon-Tiki» i 2013.

«Verdens Verste Menneske» kan dermed bli første norske film til å vinne i kategoriene, etter å ha sikret seg nominasjonene i dag.

I kategorien beste fremmedspråklige film er følgene filmer nominert:

• «Drive My Car» (Japan)
• «Flee» (Danmark)
• «The Hand of God» (Italia)
• «Lunana: A Yak in the Classroom» (Bhutan)
• «Verdens verste menneske» (Norge)

I kategorien beste originale manus er følgene filmer nominert:

• «Belfast»
• «Don’t Look Up»
• «King Richard»
• «Licorice Pizza»
• «Verdens verste menneske»

Strålende kritikker

«Verdens Verste Menneske» har høstet gode internasjonale kritikker. Under filmfestivalen i Cannes vant hovedrolleinnehaver Renate Reinsve prisen for beste kvinnelege skuespiller.

Hun spiller Julie i filmen. Julie er snart 30 år, har mange talent, men få resultater å vise til, og føler seg mer og mer som en birolle i sitt eget liv.

– Folk identifiserer seg med filmen. Den handler jo om en person i en slags identitetskrise, som sliter med å finne ut av ting. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det, sa Trier på pressekonferansen etter at Oscar-nominasjonene var et faktum.

Filmen har fått svært gode anmeldelser. Dagsavisen, Klassekampen, God Morgen Norge og Filmpolitiet har gitt «Verdens verste menneske» terningkast 6. Dagbladet, VG, Aftenposten, Adresseavisen og Bergens Tidende trillet en 5'er på terningen.

Triers film har i tillegg fått strålende tilbakemeldinger i utlandet. Blant annet skriver Britiske The Times at filmen er nydelig, bittersøt og nådeløs.

Tidligere president i USA Barack Obama trakk, i et innlegg på Twitter, frem filmen som en av sine favoritter fra 2021.

Rekordgod åpningshelg

«Verdens verste menneske» hadde den beste åpningen i USA en norsk film noensinne har hatt. Den ble vist ved fire kinoer, og spilte inn totalt 135 000 dollar, rundt 1,2 millioner kroner.

– Vi har hatt den heldige opplevelsen midt i alt det forferdelige som har skjedd med pandemien, og fikk sluppet den på et tidspunkt i Frankrike, Norge og nå USA, hvor det faktisk var mulig å gå på kino igjen, sier regissør Trier på Dagsnytt 18 og legger til:

– Folk har strømmet til kinoene og har savnet det store lerret, sier Trier

I Norge har filmen hatt gode besøkstall på kinoene etter premieren 25. oktober.

I forrige uke sikret filmen seg også to gjeve Bafta-nominasjoner, for beste ikke-engelskspråklige film, og beste kvinnelige hovedrolle (Renate Reinsve)

Fikk blandet kritikk i The New Yorker

Filmen har ikke bare høstet ros, den fikk blandet kritikk i The New Yorker. Mens filmanmelderen beskriver filmen som full av humor, skjønnhet og overraskende tristhet, er filmspaltist Richard Brody langt mer kritisk. Han mener filmen er en bløff med karakterer uten dybde. Han skriver at det eneste lyspunktet er Renate Reinsves skuespillerprestasjoner.

Manusforfatter Eskil Vogt tar ikke kritikken fra i den amerikanske avisen så tungt.

– I amerikanske filmer så skal karakterene være så sterke. De agerer og de vet alltid hva de skal gjøre, de er handlekraftige og vi beundrer dem. Også sitter vi og tenker: ja men, vi er jo egentlig ikke sånn, sier Vogt til NRK.

Han sier det er mye som definerer oss, og det gjelder også valg vi ikke tar, eller tør å ta.

– Slike ting føler vi at film ikke alltid går inn i, sier manusforfatteren og legger til:

– Den ideen om at alle karakterer skal være så sterke hele tiden, skaper ikke nødvendigvis ikke de mest interessante karakterene.