De som har lest den digre romanen ”American tabloid” - ”En amerikansk myte” på norsk - vil umiddelbart kjenne igjen noen figurer i James Ellroys nyeste norske utgivelse ”Seks tusen kalde”.
Ward Littell, for eksempel, er advokat og opptørker fyllik, som etter å ha blitt avvist som medhjelper for Robert Kennedys valg- og politikkapparat har hoppet over gjerdet. Han har istedet blitt fikser, generell drittsekk og advokat for mafia-gruppen The Boys. Pete Bondurant, en diger eks-politimann med kanadisk bakgrunn, er Littells utøvende bølle, men med en liten kjerne av noe som ligner gull i det voldsorienterte hjertet sitt.
Etterkrigstidens USA
James Ellroys roman 'Seks tusen kalde' er oversatt av Christian Rugstad.
Foto: Forlaget Oktober”Seks tusen kalde” kan med andre ord leses som en fortsettelse av ”En amerikansk myte” (uten at det er noen forutsetning å gjøre det). Sammen utgjør de første og andre del av en planlagt trilogi om amerikansk underverden i etterkrigstiden.
Tittelen, ”Seks tusen kalde”, viser til de seks tusen dollarene i blodpenger som den unge Las Vegas-politimannen Wayne Tedrow jr får av de mafia-kontrollerte sjefene sine for å dra til Dallas, Texas og ta ut en svart gambler som har drept en politimann. Året vi befinner oss i, er 1963.
Mektig konspirasjon
Kombinasjonen av stedsvalg, Dallas, og årstallet -63 antyder umiddelbart at det skjer andre ting i Texas samtidig. Det er bare det at det slett ikke er Lee Harvey Oswald som avfyrer skuddene mot John Kennedy. Konspirasjonen sitter høyere opp enn som så, og har langt farligere og mektigere medlemmer enn Oswald.
”Seks tusen kalde” starter for det første med mordet på John Kennedy. For det andre dreier det seg om Wayne Tedrow´s unnlatelsessynd; han gjør seg ikke til morder for penger. Romanen slutter i det to andre historiske mord er begått, fem år senere, på lillebror Robert Kennedy og Martin Luther King.
Hva som fascinerer mest med James Ellroys forfatterskap er ikke godt å si. Om det er det inntil beinet renskrapte språket, det nesten maniske drivet eller den kompromissløse kynismen som tvinger fortellingen fremover, er uvisst. Ingen annen forfatter setter så mange punktum som Ellroy, og bisetningen er et fremmedord. En typisk fortellende setning er på kun tre ord. Punktum. I stedet fremtrer en manende rytme som en oversetter kan brekke nakken på. Christian Rugstad gjorde det ikke i sitt arbeid med ”Seks tusen kalde”.
Siste del snart klar
Den tredje og siste boken i serien er visstnok på det nærmeste klar i USA. Og dersom vi teller nye fem år frem i tid, kommer vi til 1973 og Watergate. Det er bare å glede seg.
Ingen har utvidet rammene for selve begrepet kriminalroman som James Ellroy. Få har bidratt like sterkt til å fornye sjangeren. ”Seks tusen kalde fyller 767 sider – og ja, den kunne vært kortere, men ikke mye. Som roman er boken dermed å betrakte som skjønnlitteratur. ”Seks tusen kalde” den suverent beste boken utgitt til denne påsken.
