«Norges Magna Carta» tilbake til Norge etter 500 år

– Denne utgaven av landsloven er like viktig for folk i Norge som Magna Carta er for britene, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Han er ikke redd for å slå på stortromma når han sammenligner denne spesielle utgaven av landsloven, ved navn Codex Hardenbergianus, med britenes historiske konstitusjonelle dokumenter fra 1215.

Fulgt av væpnede vakter

Landsloven ble utarbeidet i Bergen i 1274. Versjonen ved navn Codex Hardenbergianus er en spesielt vakker og påkostet versjon av Norges første landslov, og den stammer fra andre kvartal av 1300-tallet. Siden 1500-tallet har den befunnet seg i København.

I dag kom nasjonalklenodiet tilbake til Norge. Nasjonalbiblioteket har inngått en fem års deponeringsavtale med Det kongelige bibliotek i København.

– Det finnes 31 ulike utgaver av landsloven, og de er alle litt forskjellige. Men denne utgaven har kalligrafi, tegninger og kunst som ser ut som den er hentet fra «Rosens Navn», sier Aslak Sira Myhre, og refererer til filmen og boken med handling fra et italiensk kloster i middelalderen.

Kong Magnus Lagabøtes landslov fungerte som lovbok for Norge fram til Christian Vs norske lov ble innført i 1687. Aslak Sira Myhre sier at landsloven er et enestående bevis på Norges status i middelalderen.

– Den bygger på de tidligere landskapslovene, som Gulating og Frostating. Lagabøte samlet disse til én lov, som i tillegg baserer seg på lovarbeidene i Europa på det tidspunktet, sier nasjonalbibliotekaren.

Gjelder også i dag

Han sier at dette var den andre landsloven i Europa etter staten Castilla i det nåværende Spania.

– Norge var en av de første landene som fikk en rikslov, og det var ekstremt moderne for sin tid, sier Aslak Sira Myhre, og viser til at den fortsatt preger oss i dag.

– Allemannsretten, altså retten til å gå i skog og mark og fiske og plukke bær, ligger i landsloven, og bygger dermed på prinsipper som er eldre enn vikingtiden. Det betyr at det knyttes et bånd mellom disse lovene og hvordan vi i dag dømmer rett og galt.

Aslak Sira Myhre sier at manuskriptsamlingen nå skal forvares i sikringsmagasinet under Nasjonalbiblioteket på Solli Plass i Oslo fram til det blir en del av permanentutstillingen som åpnes til høsten.

– «Dejlig» å få overlevere den

Pernille Drost, direktør ved det Det Kongelige Bilbiotek i København, er svært glad for at nordmenn kan få se bokskatten de neste fem årene. Så det er langtfra med tungt hjerte hun låner den bort:

– Det er en helt praktfull bok og det er «dejlig» å få overlevere den, så nordmenn i alle aldre kan få se. Jeg tror boken med sine praktfulle illustrasjoner vil appellere like mye til barna som til de voksne!