Hopp til innhold

Den store romanen om India

Salman Rushdies roman ”Midnattsbarn” regnes som Den store romanen om det moderne India. Når vi presenterer den som en klassiker i Bok i P2, er det verdt å merke seg to ting. Det ene er at Salman Rushdie er den eneste av klassikerforfatterne som fremdeles lever. Det andre er at han – paradoksalt nok – er den eneste som har fått utstedt en dødsdom over seg.

Salman Rushdie
Foto: SHAUN CURRY / AFP

LES OGSÅ: Indisk litteratur på frammarsj - ANMELDELSER

Midnattsbarn

'Midnattsbarn' er oversatt av Kari Risvik, og utgitt på Aschehoug forlag.

Foto: Aschehoug

Rushdie skrev romanen, på engelsk, i 1981, og den ble oversatt til norsk i 1983. Forlegger William Nygaard forteller hvordan ryktene gikk foran, hvordan folk snakket om denne fantastiske boken og denne begavede forfatteren som hadde fått så strålende kritikker der den var kommet, og at det hele resulterte i en dragkamp om å få rettighetene til boken. Aschehoug vant.

HØR: Salman Rushdies "Midnattsbarn" er klassikeren i Bok i P2 - 14.05.2009

Du kan høre William Nygaard fortelle mer om dette sammen med Halfdan Freihow, som anmeldte boken i sin tid, og som sier at han ville gitt boken like god kritikk i dag. Du møter også indisk-norske Astri Ghosh som forteller hvilken betydning boken har hatt for det engelsk-språklige India og for henne personlig.

Hva gjør boken så spesiell?


Den er rett og slett en drivende godt skrevet, lynende intelligent beskrevet, fargerikt og frodig tegnet, roman om India etter 1947. Rushdies evne til å flette sammen de små, tilsynelatende ubetydelige episodene på personplanet sammen med de lange, historiske og politiske linjene, er en bragd i seg selv. Den er magisk-realistisk og full av frekke påstander, utrolige hendelser og bisarre sammenhenger, men som leser er man aldri i tvil om at dette er ”sant”. Med språklig overlegenhet drar han oss inn i historien, og vi lar oss villig forføre. Slik bare forfattere i verdensklasse makter.

Hva handler ”Midnattsbarn” om?

Fortellingen starter med at hovedpersonen braser inn i verden i selve midnattstimen 15.august 1947, i den samme timen statsminister Nehru erklærer India for en selvstendig nasjon.

Med stor sans for presisjon og symbolikk, tar Salman Rushdie utgangspunkt i denne helt spesielle natten og forteller om dette helt spesielle midnattsbarnet, Saleem Sinai – et av de 1001 som ble født akkurat denne natten. Etterr 466 sider har han også fortalt Indias moderene historie.

Vår helt, Saleem Sinai, som beskriver seg selv som innehaver av det mest fintfølende lukteorganet i verden, med andre ord antagelig verdenslitteraturens største og kronisk lekke agurknese - skriver ned sin historie om natten, mens han pliktskyldigst sylter pickles om dagen. Under myndig oppsyn av Padma, kvinnen som holder Salaam Sinai i ørene både for å få ham til å få opp farten på picklesproduksjonen, og dessuten fortellingen om sitt eget liv.

- Med denne farten, blir du to hundre år før du får fortalt om din egen fødsel, sukker Padma.

Men både Padma og vi som er lesere blir hekta på historien til Salaam Sinai, og på historien til det moderne India.

Forbyttet ved fødselen

Hvem er Saleem? Han er i hvertfall ikke den hans foreldre tror han er. Med en høyst spesiell grunn, tok en barnepike og byttet om på navnelappene på to av guttemidnattsbarna, det ene med fattige foreldre, den andre med rike. Saleem, opprinnelig født inn i fattigdom, vokser opp i det nye middelklasse-India. Mens ”Shiva”, den andre byttingen, får slummen som sin verden. Hevnen blir naturligvis noe annet enn søt.

Det viser seg at alle de 1001 midnattsbarna har magiske krefter, og Saleem kan for eksempel flytte inn i tankene til andre mennesker. Det er uhyre slitsomt til tider.

Et rettlinjet resyme av Midnattsbarn er omtrent like umulig som å si at India er ett land der alle er like. Det eneste som er likt i denne sammenhengen, er vel at den som leser Midnattsbarn ikke glemmer den.

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor