Forhåndsomtalen av denne romanen har vært voldsom, så forventningene var høye. Og jeg innbiller meg at skuffelsen - for skuffet ble jeg - ikke skyldes at dette er en underholdningsroman. Det var jeg forberedt på. Men det er jo grenser for hvor mange ganger horene kan smile skjelmsk eller musklene kan stramme seg i heltens rygg...
For lang
Han er fattiggutten som slår seg opp til rikmann, baron, konsul og krigshelt. Han låner ut penger til de fattige, frigir sine livegne bønder og redder tre jødiske barn fra den kristne mobbens lynsjing. Damene faller for ham, en masse. Det er som seg hør og bør.
Verre er det at boken i lange partier blir uttværet og kjedelig. De drøyt 600 sidene kunne med stort utbytte vært kuttet med en tredel.
Spennende start
Boken starter dramatisk. Vi er i Spania på 1320-tallet. Bonden Bernat Estanyol skal feire bryllup med den unge, vakre Francesca. Da dukker landherren opp. Han tar seg til rette, og krever at bruden selv skal servere ham:
"- Deres nåde, sa Bernat, - la meg presentere min hustru, Francesca.
- Sånn skal det være, bemerket Lorenc og saumfor henne skamløst med blikket. - Det var bedre. Heretter skal du sjenke vin til oss.
Herren av Navacles satte seg igjen og løftet glasset mot den unge piken. Fransesca så etter en krukke og skyndte seg for å servere ham. Hun skalv på hånden da hun prøvde å sjenke i vin. Lorenc de Bellera tok fatt i håndleddet hennes og holdt henne fast mens vinen strømmet i glasset. Etterpå trakk han henne i armen og tvang henne til å servere følgesvennene hans. Pikens bryster streifet ansiktet til Lorenc de Bellera.
- Sånn skal vin serveres! brølte herren av Navacles mens Bernat sto ved siden av ham, knyttet nevne nevene og skar tenner.
(...)
- Estanyol, brølte Lorenc de Bellera og reiste seg med et fast grep om håndleddet til Fransesca. - Jeg akter å håndheve den rett som tilkommer meg som din herre, og har bestemt meg for å ligge med din kone den første natten."
(s 17-18)
Ikke den beste starten på et ekteskap.
Fra bortløpt livegen til havets konsul
Bernat og Franscesca får en sønn, Arnau. Det er ham vi skal følge som bortløpt livegen i Barcelona, der han vokser opp uten mor og med en far som blir henrettet for å stå bak opptøyer byens borgere starter på grunn av sult. Forskjellene mellom fattig og rik, mellom adelsmann og bonde er enorme. Dette skildrer forfatteren Ildefonso Falcones godt. Et annet grep jeg liker, for romanen har også sterke sider, la det være sagt, er at han lar byggingen av en kirke til ære for jomfru Maria, Santa Maria del Mar, være den historiske rammen om fortellingen. Kirken ble bygd i et uavbrutt tidsrom på 55 år, i det store og hele av folket selv, som bar stein på stein på sine egne rygger for å skape et praktbygg til jomfruens pris.
Tro mot historiske kilder
Forfatterdebutant Falcones har brukt historiske kilder godt. Selv er han jurist, og forklarer levende om lover og regler, handel og håndverk i en havneby som Barcelona på 1300-tallet. Her er pest og jødeforfølgelser, kriger og nød, i tillegg til brennende kjærlighet og nedrige svik. Jeg skjønner godt at spanjolene har kastet seg begjærlig over romanen, som maler frem en epoke av deres egen historie. Men den historiske rammen blir også en svakhet. Iblant virker det som om forfatteren har hatt vanskelig for å løsrive seg fra de faktiske hendelsene og sliter med å skjære ned på detaljene.
For meg blir det forvirrende mange navn på konger og herskere, flere enn jeg, og jeg tør påstå, fortellingen selv, trenger. Midtpartiet av romanen flyter ut og spenningsnivået daler. Men så strammer det seg til, for se om ikke den spanske inkvisisjonen gjør sitt inntog!
"Havets katedral" er en ambisiøs fortelling, skrevet av en forfatter med store kunnskaper. En strammere komposisjon og litt mer oppfinnsom bruk av virkemidlene kunne gjort den til en god roman.
"Havets katedral" er oversatt av Kjell og Kari Risvik.
