Hopp til innhold

– Jeg er veldig preget av min religiøse oppvekst

– Hvordan vil jeg selv reagere dersom jeg dreper noen? spør forfatter Åsa Larsson. Hun mener krimbøker gjør det mulig å sette seg inn i slike moralske dilemmaer.

Hva gjør en forfatter når byen hun skriver om skal rives? Åsa Larssons store suksess med krimserien om etterforsker Rebecca Martinsson hviler i stor grad på de gode skildringene av det særegne miljøet i gruvebyen Kiruna. "Jeg kommer alltid til å skrive om Kiruna", har den svenske forfatteren sagt. Bokprogrammet fikk være med Larsson til hjemlige trakter før byen skal rives og flyttes. Men først skal serien om etterforsker Martinsson avsluttes.

– Iblant tenker jeg at detektivroman-sjangeren er veldig preget av den religiøse arven, forteller forfatter Åsa Larsson til Bokprogrammet.

Den svenske forfatteren Åsa Larsson har gitt ut i alt fem kriminalromaner med juristen Rebecka Martinsson som hovedperson. Hovedpersonen og plotet i krimbøkene er inspirert Larssons egen religiøse bakgrunn.

– Interessant å skrive om

– Hvis man skal koke ned denne sjangeren til hva det egentlig er, så handler det jo om etterforskere som opptrer som om de skulle være Gud. De forsømmer alt annet – som en datter eller hustru – for forsøke å skape rettferdighet og gi noen oppreisning. Bøkene kretser rundt temaet død, og det samme gjør Bibelen og i grunnen hele vår eksistens. Det eneste vi vet sikkert er at vi alle kommer alle til å dø en gang, og må forholde oss til dette.

– Livet som vi mennesker lever som en slags flokk, innebærer at vi gjør forbrytelser mot hverandre. I Bibelens første mordhistorie, i Første Mosebok, dreper Kain broren Abel. Det kan knapt bli verre en å drepe sin egen bror, sier Åsa Larsson.

Hun er opptatt av hvordan mennesker klarer å forsone seg, både med Gud og andre mennesker, og ikke minst seg selv.

– Jeg synes at det finnes en forskjell mellom skam og skyld. Alt dette synes jeg at krimromaner som sjanger dreier seg rundt. Det er slike historier som er både interessant å tenke på, og skrive om.

Se Åsa Larson i Bokprogrammet på NRK2 direkte i nett-tv kl. 20.55.

Leser Bibelen hver dag

Åsa Larsson vokste opp i et strengt læstadiansk miljø. Foreldrene brøt med bevegelsen, mens Åsa knyttet seg til en frikirke da hun ble gammel nok.

«Solstorm» er den første av krimbøkene, og har blitt filmatisert. Her blir en predikant drept på bestialsk vis. Når saken rulles opp, får Rebecka Martinsson innsyn i en skjult verden med blant annet sex-overgrep mot barn.

Åsa Larsson er siden blitt kjent for å åpne bøkene sine med bibelsitater.

– Jeg leser i Bibelen hver dag. Jeg leser fire kapitler. Omsider gjør jeg dette med glede. Som ung frikirkemedlem leste jeg under tvang fordi pastoren sa det. Alt som man gjør av tvang blir ikke lystbetont. Nå som jeg leser fordi jeg selv vil, kan jeg til og med le litt av Gud i Det gamle testamentet, som virker så sjalu og hevnlysten. Han har noen uhyggelig dårlige egenskaper, sier hun med et smil.

– Når folk reflekterer over sine liv, er det ofte et bibelsitat som dukker opp i minnet. Vi er jo bare mennesker, og egentlig har vi vært ganske like alltid. Det er derfor ikke rart at temaene fra Bibelen finnes i populærkulturen vår i dag. Det er kanskje lettere å se denne koblingen i mine bøker, siden jeg tross alt leser Bibelen, sier hun.

I den første boken går Rebecka ganske aggressiv ut mot religion, og hva det har gjort med henne.

– Er Rebecka religiøs?

– I den første boken, når hun er i ferd med å dø, tenker hun: «Tar du i mot meg?» Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på det, for det er vårt største menneskelige spørsmål. Det er dette vi spør både våre foreldre, barn, Gud, og hverandre om. Det finnes i alle fall et håp i det hun tenker, sier Åsa Larsson.

Bøker av Åsa Larsson

Åsa Larsson har selv juridisk kompetanse. – Det er ikke så mange som har oppdaget det i mine bøker, sier forfatteren til Bokprogrammet.

Foto: Montasje, NRK

Menneskeliggjør drapsmann

Felles for Larssons bøker, er brutale drap og grusomme handlinger. Det er ingen grenser for hva menneskene kan foreta seg. Likevel velger Åsa Larsson å menneskeliggjøre drapsmannen.

– Jeg har noen usympatiske personer i bøkene, men det er jo ikke noe nytt. Bare se på historien om Kain og Abel. Kain dreper broren, men likevel er det ham vi føler med, for det er han som står på kne for sin Gud og ber om tilgivelse. Abel er bare prektig, så man føler ikke så mye med ham egentlig. Jeg synes det er på dette punktet sjangeren min er best, altså der hvor du kan kjenne deg igjen hos den som gjør det onde man ikke vil.

Historien om Kain og Abel er en av de mest kjente i Det gamle testamentet i Bibelen. De to var sønner av Adam og Eva, og født utenfor Edens hage. I denne beretningen fortelles historien om de to brødrene, og det dreier seg om menneskelige følelser som sjalusi og sinne. Kain er misunnelig på Abel og dreper ham. Kain blir deretter en fredløs flyktning.

– Fantasien hjelper oss

De mest bestialske mord begås i hjemmet, viser statistikken. Sånn sett har alle et potensiale i seg til å bli mordere.

– I krimsjangeren kan vi ved hjelp av fantasien, sette oss inn i moralske dilemmaer som vi forhåpentligvis slipper å erfare i virkeligheten. Slik kan vi forsøke å sette oss i forskjellige situasjoner, som for eksempel hvordan reagerer jeg om noen dreper mitt barn? sier Åsa Larsson.

– Kan du og jeg kan begå drap?

– Jeg vet ikke om alle kan det, men mange mennesker sier at under de rette forutsetningene, kan vi alle bli mordere. Jeg tenker at moralen vår egentlig er tynnere enn vi er tror.

Kulturstrøm

  • Vil styrke kunstnernes økonomi

    Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) har satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal se på kunstnere og kulturfolks rett til rimelig betaling.

    – Kunstnere er arbeidsfolk, men vi ser at de altfor ofte får for dårlig betalt og må stå med lua i hånda. Vi skal sikre at de får skikkelig betalt for den jobben de gjør, sier Trettebergstuen i en pressemelding.

    Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag om veiledende prinsipper for fastsettelse av rimelig betaling for kunstnerisk arbeid som produksjon, oppdrag og formidling. Prinsippene skal gjelde for statlig finansierte institusjoner og tilskuddsordninger for produksjon og formidling av kunst og kultur.

  • Rapperen Vågard Unstad er død

    Bergensrapperen Vågard Unstad er død, skriver Bergens Tidende. Han ble 36 år gammel. Unstad regnes som en pioner i det bergenske hiphop-miljøet, som han var en del av siden tenårene, skriver avisen.

    I 2006 startet han A-laget sammen med Girson Dias og Petter Sundby, bedre kjent som Store P. Gruppa har gitt ut to albumer og en rekke singler og fikk et nasjonalt gjennombrudd rundt 2010.

    Rapper Vågard Unstad
    Foto: Kim Erlandsen
  • Peter Herresthal legger fiolinen på hylla

    Fiolinist Peter Herresthal har i løpet av 30 år urframført en rekke fiolinkonserter av norske og internasjonale komponister, og har høstet stor anerkjennelse over hele verden. Norges musikkhøgskole melder at han nå gir seg som utøvende fiolinist og vil vie seg til undervisning fra 2023 - som professor ved Norges musikkhøgskole og Det kongelige danske musikkonservatorium, samt ved Royal College of Music og New York University. Peter Herresthal avslutter solistkarrieren med Eivind Buenes fiolinkonsert som framføres sammen med Musikkhøgskolens symfoniorkester fredag 9. og lørdag 10. desember.