– Moderne byarkitektur er på grensen til umenneskelig

– Denne kjølige grå muren har effekt på hele Oslo som samfunn. Mangelen på farger får meg til å tenke på muren i Game of Thrones, sier Christopher Rådlund og sammenligner Barcode-bygningene i Oslo med den gigantiske ismuren fra fantasyserien Game of Thrones.

Rådlund er en av forfatterne av «En sort bok om arkitektur», som har den beskrivende undertittelen «Hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg». Han syns moderne arkitektur er fargeløs, og at dagens nybygg er skremmende like.

– Hvite og grå kasser, billige materialer, kantete, ingen runde former og på grensen til umenneskelig. 90 til 95 prosent av alle nybygg preges av denne stilen.

• Les også: Norge i grått, beige og hvitt

– Lite innbydende

Selv om Rådlund er kritisk til fargene til Barcode-byggene i Bjørvika, mener han at de grå og hvite boligblokkene som dukker opp omkring i landet er det største problemet.

– Det virker som effektivitet og produktivitet er det viktigste når disse boligene har blitt utformet. Grå, hvite og beige fasader er lite innbydende, og det er ingenting som tilsier at mennesker bor og lever i disse byggene.

• Les også: Advarer mot mini-Manhattan

Han får støtte av Ingvil Aarholt Hegna fra Norsk Design- og Arkitektursenter. Hun tror mye av grunnen til de mange lyse byggene er kommunenes reguleringsplaner som bestemmer at nye bygg ikke skal skille seg for mye ut i nabolagene de blir en del av.

– De skal holde seg til en nøytral farge og byggene skal ikke skille seg for mye ut fra omgivelsene sine. Det skal litt mot til for å bruke farger.

– Viktigere å bygge billige boliger

Både Rådlund og Hegna mener det er utbyggerfirmaene må ta ansvar for at de nye boligbyggene ikke blir for ensformige. Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, mener at folk vil ha grå og hvite boliger.

– Folk etterspør bygg i grått, hvitt og beige, fordi de ikke vil ha bygg som skiller seg ut. Hvite bygg kan også være fint og spennende, se for eksempel på hvor flott Operaen i Bjørvika er.

Han mener også det er langsiktig å bruke slike farger, og at et stort fargestortiment på nye bygg vil være lite kostnadseffektivt.

– Det er viktigere å kunne tilby billige kvalitetsboliger. Dyre bygg kan føre til dyre boliger, som kan føre til at nye generasjoner ikke kommer seg inn i boligmarkedet. Det er en større bekymring enn hvilken farge byggene har, men vi vil fortsatt ha spennende arkitektur.

• Les også: Oslos befolkning har fått øynene opp for høyhus

– Ikke bærekraftig

Christopher Rådlund er enig i at det er etterspørsel etter grå og hvite bygg, men tror at det etter hvert vil forandre seg.

– Folk vil gjerne bo moderne, nytt og i freshe leiligheter. Men folk vil også gjerne bo i gamle fargerike bygårder. Se hvor populært det er å bo i områder som Frogner, Grünerløkka og St. Hanshaugen.

– Hvite og grå bygg er kanskje effektivt og moderne, men det er ikke bærekraftig og folk vil etter hvert ønske seg noe annet. Bærekraftig arkitektur gir oss hjemmefølelse, noe nybyggene ikke klarer å gi.

Han mener arkitektene må ta hensyn til vår kulturhistoriske arv, og trekker frem jugendstilen fra 1800-tallet og nyklassismen som stiler med flere farger og utsmykninger. Han tror folk vil ha bygg som kombinerer eldre arkitekturstiler og modernitet.

– Det er dessverre veldig få arkitekter som tør å bryte denne stilen som hele industrien preges av. Vi bør ha en nyskapende og mer human arkitektur, som tør å kombinere den moderne stilen med eldre og mer fargerike arkitekturstiler.

Tror signalbygg spiller en viktig rolle

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes tror mangelen på farger skyldes at arkitektene prioriterer noe annet.

– Man kan mistenke arkitektene for å fokusere mer på form og fasong på nye bygg, og at det de selv har tegnet kommer bedre til syne med forsiktig fargebruk. Barcode er et godt eksempel, fordi det viser hvilken lekenhet og fantasi arkitektene har hatt i utviklingen av formen, mens fargene igjen er hvitt og grått.

Hun tror noe av grunnen til alle de fargefattige boligene, skyldes fargen på signalbygg som blant annet Operaen i Bjørvika.

– Det ligger litt i ordet signalbygg at det er bygninger som skal virke inspirerende på andre. Entreprenører og lokalpolitikere, ser disse store byggene og tenker at de også vil ha det i sitt lokalmiljø når de bygger nye hus.