– Litt Natascha Kampusch-aktig

Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte som forfatter med boken « Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg » i 2009, etter å ha vært ME-syk i flere år. Nå, tre år senere er hun aktuell med boken «Monstermenneske», som handler om hvordan det var å være syk og samtidig skrive debutboken.

– Tanken med å skrive, var å føle seg som et menneske igjen – for forfattere er jo mennesker, forteller Kjersti Annesdatter Skomsvold i Bokprogrammet .

Hovedpersonen i «Monstermenneske» heter Kjersti Annesdatter Skomsvold – og er altså forfatteren selv som skriver selvbiografisk om hvordan det er å være syk.

Debutboken handler om en ensom gammel dame som venter på å dø, og har blitt en internasjonal suksess. Boken er utgitt i 12 land. Forventningene er derfor store til Skomsvolds nye bok som kommer ut denne måneden.

Lager humor av bekymringer

Hovedpersonen i «Monstermenneske» ligger syk i en kjellerleilighet, og håper at hun kan bli frisk av å skrive en bok.

– Det er litt Natascha Kampusch-aktig, sier Kjersti Annesdatter Skomsvold om hvordan det var å ligge syk i foreldrenes kjeller, og lure på om hun i det hele tatt klarte å skrive ferdig debutboken.

Hun hadde nemlig veldig mange bekymringer på denne tiden.

– Det som er det vanskeligste er at man får så innmari god tid til å tenke. Nå kan jeg le litt av det, men det fantes ikke komisk da jeg var midt oppi det, sier hun om notatene hun gjorde om alt hun bekymret seg for.

Det var bekymringer om alt fra å ikke rekke å stemme ved valget, til å måtte gå på speed-date i rullestol, til å ikke bli frisk nok til å få barn mens hun er i fruktbar alder.

– Jeg syns ofte at det triste er litt morsomt, fordi folk gjerne er litt morsomme når de er helt ærlige, for da kommer de med sine innerste følelser, sier hun.

Kjelleren hun snakker om er egentlig en hybel i underetasjen i foreldrenes hus, og altså uten sammenligning med den østerrikske kvinnen Natascha Kampusch, som ble holdt fanget i en kjeller i åtte år.

– Det føltes som å være i en kjeller, og det gir litt flere assosiasjoner. Det hadde kanskje vært riktigere å kalle det en hybel, men jeg får flere tanker rundt ordet kjeller, sier Skomsvold.

Ville være forfatter

Kjersti var redd for alt mulig mens hun lå syk i kjellerleiligheten og skrev notatene til det som skulle bli debutromanen.

– Der jeg lå i kjelleren til mamma og pappa, og hadde mistet alle de knaggene som man har – de som man fester livet sitt til - at jeg ikke følte meg ikke som et menneske.

Det som fikk henne til å komme på beina igjen var tanken om at dersom hun klarte å skrive, og være forfatter, da måtte hun jo være et virkelig menneske.

– Jeg tenkte at jeg skulle bli et menneske av å skrive en bok. For jeg måtte på en måte gi opp dette med å prøve å bli frisk hele tiden.

For så lenge hun bare prøvde å bli frisk, ble hun bare sykere.

– Det er på en måte det du frykter mest, som du også skaper, sier hun.

En strategi for å mestre hverdagene, var altså å tenke på boken i stedet for sykdommen, forteller Kjersti.

– Ble du frisk igjen?

– Jeg ble frisk av å skrive den første, men utmattet av å skrive den andre, ler Kjersti Annesdatter Skomsvold.

Se Kjersti Annesdatter Skomsvold lese fra boken sin i Bokprogrammet på NRK2 kl. 21.30. Se også Bokprogrammet i Nett-tv .