Forskaren Gunnar Samuelson ved Gøteborg Universitet meiner det ikkje nødvendigvis stemmer at Jesus vart hengt på korset.
Han trur ei feil oversetting kan ha gitt idéen om korsfestinga.
– Tekstane i Det nye testamentet er veldig knappe. Dei omtalar at Jesus måtte overgi seg, at så står det eit gresk ord, «stauron». Dette omset vi til «korsfesta», men det betyr ikkje berre «korsfesta», det betyr også «henge» på fleire ulike måtar, seier Samuelson til Jyllands-Posten.
– Kors kan vere påle
– Vidare står det at han bar sitt «stauros», som er det tilsvarende substantivet, men det betyr ikkje berre kors, det betyr også «påle», «stav», «stang» og så vidare, seier han.
Samuelson er klar på at han ikkje seier at Jesus ikkje vart korsfesta, men at han er i tvil om at det faktisk stemmer.
– Om eg har rett, er det ei enorm skandale, seier han.
Det er ikkje norske religionsforskarar nødvendigvis samde med han i.
Vemund Blomkvist er ekspert på gresk og Det nye testamentet og lektor på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
– Han har eit poeng. Det kan vere misvisande å bruke ordet «kors», men vi har ikkje andre ord å bruke heller, seier han.
Romersk straffmetode
Blomkvist fortel at sjølv om det ikkje er sikkert at Jesus vart hengd på eit kors, så vart han hengd på ein påle, og på den pålen var det ein tverrbjelke, om enn ikkje så lang som i korset som er mest brukt i kristen symbolikk.
Han seier at sjølv om symbolet i kristendommen ikkje nødvendigvis er det same som Jesus hang på, så treng ein likevel ikkje kalle korsfestinga noko anna enn nettopp det.
– Det er klart at romarane hadde ein straffemetode, den vi kallar korsfesting. Om det ikkje faktisk var eit kors, har vi ikkje noko betre ord for straffmetoden uansett, fortel han.
– Blir litt tomt i kyrkja
Samuelsson disputerte for korsteorien sin i mai og har møtt stor motstand etterpå, mest fordi korset er så viktig for kristne over heile verda.
– Det kan jo vere at eg tek feil. I morgon kan det vere nokon som skriv ei bok som viser at eg har teke heilt feil. Det er det som er forsking: Vi legg fram hypoteser som anten blir stadfesta eller avkrefta, seier Samuelson.
På spørsmål om korleis han trur det går med symbolverdien til korset om det stemmer at Jesus ikkje vart korsfesta, svarar han at han personleg ikkje vil begynne å plukke ned kors frå kirkeveggane, men at dersom symbolverdien er borte:
– Ja, då blir det litt tomt i kyrkjene, seier han.
Det trur ikkje ekspert på kyrkjehistorie og liturgikk Geir Hellemo noko på. Han er rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.
– Symbolet fungerer uansett
– Eg ser ingen grunn til å kvitte seg med dette symbolet, som har fungert fint så lenge. Symbolikken vil vere den same, uansett om denne forskaren har ei anna oppfatting av korleis korset såg ut, seier han.
Hellemo meiner at så lenge fakta ikkje er sikre, må vi forholde oss til det.
– Det finst mange slags ulike kors-former. Ingen skal utestengast. Mangfaldet er viktig, seier han.
Han viser til at evangelia ikkje er eit forsøk på å framstille det som faktisk skjedde, og at korset som symbol heller ikkje er forsøk på å etterlikne kva Jesus hang på.
– Om religion står og fell på kva forskarar til ei kvar tid finn ut, er det eit risikabelt prosjekt å halde på med, seier han.