Hopp til innhold

Det er ikke her unge leter etter nyheter

Kun 14 prosent av unge har sosiale medier som viktigste kilde for nyheter. – Her må mediehusene være litt obs og tenke seg om, sier medieforsker.

Gutt med facebook på datamaskin

1 av 7 unge har sosiale medier som sin viktigste kilde for nyheter.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Jeg finner først og fremst nyheter på nettavisene, forteller 20 år gamle Frida Larsen.

Hun sitter midt i eksamenslesing på Blindern i Oslo, men prøver likevel å følge med på det som skjer utenfor skolehverdagen.

Larsen føyer seg til det store flertallet av unge (16-25 år) i Norge som har nettavisene som sin viktigste kilde for nyheter – hele 56 prosent, ifølge Medieundersøkelsen 2018.

Frida Larsen

Frida Larsen (20) sier hun først og fremst går til nettavisene for å finne nyheter.

Foto: Kristin Granbo / NRK

– Det er mye snakk om at man må være god på sosiale medier for å nå de unge, men det er fremdeles nettavisene som står øverst blant de unge, sier medieforsker Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen.

15 % sier de har TV som viktigste kilde for nyheter, 3 % svarer papiravisene, og 3 % svarer radio.

– Jeg oppsøker ikke nyheter

Selv om nettavisene slår sosiale medier som viktigste nyhetskilde, øker sistnevnte stadig.

– Det har definitivt blitt en viktigere kilde sammenlignet med tidligere, sier Knudsen.

Nils Johannes Mikkelsen

Nils Johannes Mikkelsen (21) sier sosiale medier stort sett er hans første kilde til nyheter, før han oppsøker det som interesserer ham andre steder.

Foto: Kristin Granbo / NRK

21 år gamle Nils Johannes Mikkelsen sier sosiale medier ofte er inngangen til å oppsøke nyheter i andre kilder.

– Jeg finner mye på nettet, og hvis jeg blir interessert i noe på sosiale medier, så går jeg og søker det opp andre steder.

– Mest tiltro til TV og papiraviser

Erik Knudsen har vært faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen 2018 som ser nærmere på medievanene til befolkningen i Norge.

Erik Knudsen

Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen har vært faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen 2018.

Foto: UIB

Han påpeker at de unge ser ut til å ha mest tillit til media de ikke bruker.

– De unge ser ut til å ha en oppfatning av at det som står i papiravisene er veldig troverdig, men det er ikke erfaringsbasert tillit, sier Knudsen.

For mens de unge har stor tiltro til TV (61%), papiraviser (57%) og radio (52%), har de mindre tiltro til mediene de sier at de bruker mest, nemlig nettavisene (28% har stor tiltro), og sosiale medier (5 % har stor tiltro).

Papiraviser

Unge har stor tiltro til papiraviser, selv om de ikke bruker dem som kilde til nyheter.

Illustrasjon: Kristin Granbo / NRK

– Både unge og eldre mer kildekritiske

– Vi vet hvor lett det er å legge ut ting som kanskje ikke stemmer, forklarer Frida Larsen om hvorfor hun ikke stoler like mye på det som står på sosiale medier.

Medieforsker Knudsen sier at både unge og eldre er enige her, og tror det kan være en effekt av all oppmerksomheten omkring falske nyheter.

NRK Nyheter på Facebook

Mange mediehus er til stede på sosiale medier som Facebook. For publikum er det viktigere hvor nyheten kommer fra, enn at den er delt mange ganger - for at man skal tro på det som står.

Foto: skjermdump Facebook

– Både unge og eldre er mer kildekritiske. Det er betryggende å se at det først og fremst er mediumet og hvem som har skrevet saken som er viktig. Det har mindre betydning at den går viralt og er mye delt.

I undersøkelsen kommer det fram at det mest avgjørende for at unge har tiltro til nyheten er: hvilket medium nyheten kommer fra (52%), hvem som har skrevet eller produsert nyheten (35%). Kun 5 % sier det er avgjørende at mange har delt nyheten.

Også fra Medieundersøkelsen 2018: Unge unngår debatter på nett

VG Pluss

1 av 5 unge har abonnement på nyheter, som for eksempel VG+.

Foto: skjermdump VG

– Sikrer kvaliteten ved å betale

Blant de unge sier også 1 av 5 at de har opprettet et abonnement, for eksempel VG+, der de betaler for nyheter.

– Jeg snylter på mammas abonnement på Aftenposten, innrømmer Frida Larsen.

Men hun legger til at hun gladelig ville ha betalt for nyhetene, også selv.

– Jeg synes det er viktig å støtte tradisjonelle medier, fordi de har etiske retningslinjer de skal følge, og da føler jeg at det er en viss kvalitet som sikres i det man får tilbake.

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår Beatles-rekord i USA

    Taylor Swift har vært inn blant topp ti på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i totalt 384 uker og passerer dermed den gamle rekorden til Beatles, skriver NTB.

  • Bruker erfaringer fra egen rusproblematikk, kjærlighet og en ungdomstid i rampelyset

    – Musikken til Tyr har blitt mer emo, og minner flere ganger om emo-rap fra miljøer som amerikanske GothBoiClique. Låtene drives av lange, dype toner og plasserer seg i et melankolsk landskap. Det står i stor kontrast til andre store norske rappere sin dansbare, poppete musikk, skriver NRKs musikkanmelder Sofie Martesdatter Granberg om Tyrs nye album «Bedøvelse gjør mester».

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB