Hopp til innhold

- Kulturlivet strømlinjeformes

Kulturlivet mister makten over seg selv, mener kunstsosiolog Dag Solhjell. I stedet for får penger og byråkrater bestemme.

Kapteinen på skuta: Kulturminister Trond Giske

Har kulturminister Trond Giske fått for mye makt i norsk kulturliv?

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

De siste 20 årene har statens kontroll med pengebruken i kulturlivet blitt sterkere og sterkere. Kulturminister Trond Giske har tett kontakt med og kontroll over kunst- og kulturfeltet.

Mister tyngde

- Stillingen er som skapt for en maktglad politiker, sier kunstsosiolog Dag Solhjell tilknyttet Høgskolen i Telemark.

Han mener veksten i det han kaller det "kulturbyråkratiske styringsapparatet" har gjort at kulturlivet har mistet makt over seg selv.

- Jeg mener å ha registrert at kulturinstitusjonene i mindre grad opptrer samlet, dermed har de mindre tyngde, sier Solhjell.

Han synes også at de som representerer kulturinstitusjonene utad har lettere kunstfaglig tyngde enn tidligere, og at de styres av personer med liten erfaring fra kulturfeltet. Han trekker fram Norges viktigste kunstinstitusjon som eksempel.

- I styret ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design er den tunge kunstfagligheten ikke til stede. Andre har fortalt meg om tilsvarende mønstre på andre institusjoner, og at det på styrenivå er tilfellet, synes jeg er ganske åpenbart.

Makt til staten

Solhjell hevder det de siste 15-20 årene har skjedd en overføring av makt fra kulturfeltet til staten. Årsaken til det er at statens kontroll og styring med pengebruken i kulturlivet har blitt sterkere og sterkere for hvert år som går.

- Dermed har de fått mer og mer innflytelse over fordeling og prioritering. De kunstfaglige instansene har fått mindre innflytelse over den fremtidige utviklingen og strukturen i kulturlivet.

Dag Solhjell mener at norske kunstnere og kulturutøvere har mistet mye av sin påvirkningskraft i sak, og innynder seg hos politikerne isteden.

- Man kan si at kulturinstitusjoner og kulturarbeidere i stor grad løper etter penger, sier Solhjell som mener kulturlivet strømlinjeformes når kulturlivets prioriteringer styres utifra politiske interesser.

Kulturstrøm

  • Flere nordiske serier borte fra HBO Max

    Den norskproduserte serien «Beforeigners» og flere andre nordiske serier nå ikke lenger å finne på strømmetjenesten HBO Max.

    Ifølge Dagsavisen har produksjonsselskapet Rubicon fått melding om at «Beforeigners» ikke lenger kommer til å være tilgjengelig på strømmetjenesten som følge av fusjonen mellom Warner Media og Discovery.

    – I forrige uke fikk vi beskjed fra HBO om at de fjerner alt nordisk innhold. Nå har vi begynt å få reaksjoner fra folk som lurer på hvor «Beforeigners» er blitt av. Det virker som om HBO har fjernet serien for godt. Det er kjempesynd, sier produsent Ivar Køhn i Rubicon TV.

    HBO viser til at strømmetilbudet vurderes kontinuerlig. Tidligere denne uken ble det også kjent at HBO ikke lenger vil lage egne originalserier i deler av Europa, inkludert Skandinavia.

    Krista Kosonen i rollen som Alfhildir i sesong to av «Beforeigners»
    Foto: HBO