Sandberg har selv vært med på å avdekke sju justismord.
Hvorfor har ikke norske journalister innsynsrett i straffesaker, spør vi i denne ukas Detektor.
Grunnlovfestet i Sverige
I Sverige har journalister hatt adgang til dokumenter i straffesaker i mange år. Selv under rettsaken som fulgte etter drapet på landets statsminister Olof Palme, fikk svenske journalister utlevert så å si alle dokumenter i saken. I alt 3000 sider med politietterforskning og bevis som tiltalen bygget på. Dette kunne skje fordi Sverige har et grunnlovsfestet offentlighetsprinsipp som også gjelder domstolene i landet. Men slik er det ikke i Norge.
- For jævlig
- Det er så stygt og så jævlig mot mennesker som har blitt dårlig behandlet. Jeg kan ikke se noen grunn til å tilgi at man i Norge fremdeles – på grunn av prestisje – ikke sørger for at sannheten får komme fram ved å gjøre alle dokumenter offentlig tilgjengelige.
Det sier Sten Ekroth. Han kjenner både det svenske og norske rettssystemet godt.
Ekroth var den første som ropte varsku i den mye omtalte Liland-saken – der Per Kristian Liland i 1970 ble dømt for 2 øksedrap i Fredrikstad. 24 år senere ble Liland frifunnet, blant annet takket være Sten Ekroths iherdige arbeid.
Nulldokumenter
- Gjennom de gjenopptakelsesakene jeg har jobbet med i 15 år har jeg sett at vesentlig informasjon ikke har vært tilgjengelig for alle aktører i saken, inkludert den dømmende rett. Det sier Tore Sandberg. Han er hedret med både menneskerettighetspriser og en pris for undersøkende journalistikk for sitt kontinuerlige arbeid med å avdekke justismord.
Da Sandberg jobbet med Liland-saken oppdaget han at politiet slett ikke hadde lagt fram alle vitneobservasjoner verken for journalister, dommerne eller forsvaradvokatene til Per Liland.
For første gang ble Sandberg kjent med noe som heter nulldokumenter – dokumenter som politiet ikke legger fram for retten – og som aldri blir offentlig tilgjengelige. Ifølge Sandberg har nulldokumentene bidratt til flere justismord. Blant annet dommen mot den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen som i 1971 og 1981 ble dømt for drap av 2 kvinner i Trondheim.
Sandberg mener Fritz Moen-saken er et av de aller verste tilfellene av justismord i moderne europeisk historie. Blant annet fordi materialet som beviste Fritz Moen uskyld ble unndratt offentlighet gjennom systemet med nulldokumenter.
- Se til Sverige
Etter å ha avdekket sju justismord mener Sandberg nå at det er på høy tid å se nærmere på den svenske modellen for offentlighet i straffesaker.
Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening, leder pressens Offentlighetsutvalg. De støtter Sandberg og Ekroths krav om offentlighet i straffesaker og har bedt justisministeren om å vurdere det svenske systemet for innsyn i straffesaker.
Mot innstramming
Justisminister Knut Storberget vil ikke kommentere saken overfor Detektor og viser til at Norge nå følger med på hva som skjer i EU der det arbeides med en ny lov om hvordan politiet og domstolene skal håndtere informasjon.
Men det er liten grunn til å tro at dette vil resultere i større offentlighet.
For ifølge justisdepartementets seniorrådgiver Sylvia Peters - som selv deltar på møtene i Brüssel - foreslår EU å stramme inn på reglene for hvordan politi og domstoler skal praktisere offentlighet i kriminalsaker.
HØR DETEKTOR
FREDAG kl: 09.03
LØRDAG kl: 16:03
NRK P2
