(tilrettelegging for internett).
Da Mari Boine vokste opp var det ikke lov å joike i hennes læstadianske miljø. Joiken var djevelens verk. Nettopp derfor ble det så viktig for henne å ta joiken opp som voksen. Det viste seg at joiken var en del av henne.
Denne uka deltok Mari Boine på en konferanse om behandlingstilbudet til samiske psykiatriske pasienter i Tromsø.
- Jeg vil gjerne dele av min erfaring med det å jobbe med min musikk. Jeg har alltid vært åpen på det at for meg har det å jobbe med musikk først og fremst vært terapi for meg selv. Ved å fortelle min historie kan jeg hjelpe andre å sette ord på hvordan det er å være samisk
- Jeg vil gjerne dele av min erfaring med det å jobbe med min musikk sier Mari Boine. Foto: Tone Donald, NRK.
Salmer og joik
Det har tatt henne lang tid å finne tilbake til den musikk som fylte hjemmet hennes. På sin siste cd har Mari Boine valgt å ta med salmen ”Mitt hjerte alltid vanker”.
- Salmesang var det døgnet rundt. Jeg nærmest badet i salmesang, forteller hun.
- Jeg har et dobbelt forhold til salmer. Det at foreldrene synger, uansett hva de synger, er en god følelse. Samtidig har jeg som voksen skjønt hvordan salmene ble brukt til å få generasjonene før meg til å ta avstand fra de gamle religionene og den visdommen som er der.
- Nå føler jeg at jeg har funnet en slags fred med det.
Fred med oppveksten
En slags fred har Boine funnet, men også mer enn det. For innbakt i salmene lå joiken, selv om foreldrene aldri ville innrømme det. For møtene i bedehuset bød på noe mer. Når den ene salmen tok den andre og det hele utviklet seg til en slags transe, ekstase eller dans likte lille Mari seg.
- For meg var det høydepunktet i løpet av forsamlingen. For mange andre var det skremmende. I ettertid har jeg funnet ut at det er denne ekstasen eller transen jeg prøver å skape på mine konserter. Om jeg ikke får publikum ordentlig med, så har jeg ikke lykkes.
Joik på resept
- Norske helsearbeidere må forstå joiken om de skal forstå samiske pasienter. Det mener psykiatrisk sykepleier Synnøve Angell.
Mari Boines musikk var en av grunnene til at hun i sin tid flyttet til Kautokeino.
- Jeg bruker å si at Mari Boines musikk er en av grunnene til at jeg i flere år bodde i Kautokeino. Hennes musikk og lyder var det første som traff meg. Det førte til at jeg tok opp min arv, som jeg hadde latt ligge så lenge, og som jeg ikke visste noe om. Så viste det seg at min tippoldefar kommer nettopp fra Kautokeino, forteller Angell.
En av de store feilene norske behandlere begår overfor samiske pasienter er å presse dem til å snakke, snakke, snakke. I samisk kultur er det en dyd å være ordknapp. Det tar lang tid å opparbeide nok tillit til å utlevere sine innerste tanker. Angell mener bruk av joik og andre samiske uttrykk er viktig for dem som skal jobbe med samiske pasienter.
- Ikke nødvendigvis direkte i behandlingen , men som et felles språk. Musikken og de samiske lydene er så annerledes enn våre egne. Vi som ikke kan språket og lydene må først sette oss ned og høre på joiken for å venne oss til en annen måte å være til stede i verden på.
Feil diagnose
Samiske psykiatriske pasienter blir ofte misforstått og til og med feildiagnostisert av de norske behandlerne. Det viser en brukerundersøkelse av professor i psykiatri Tore Sørlie og professor i samfunnsfag Jens Ivar Nergaard. Behandlerne bidrar faktisk til å fornorske de samiske pasientene.
- Norske behandlere oppfatter de samiske pasientene som mer norske enn de egentlig er. De samiske pasientene sier selv de er både samiske og norske. Men det som skjer er at den norske biten av deres identitet blir aktivert mens den samiske biten blir glemt, sier Tore Sørlie.
Noen behandlere forveksler til og med samisk spiritualitet med sykdom og psykose.
- Personalets språk- og kulturforståelse må bli mye bedre enn den er i dag. Ellers har de ikke forutsetninger til å forstå den samiske pasienten.
- Kanskje skal vi lage en egen utdanning som er klinisk forankret. Det finnes ikke i dag.