Som Simon i På Skråss, har han fått rollen som barnas skriftestol. Barn med alle slags problemer henvender seg til ham: mobbing, spiseforstyrrelser og psykiske problemer.
– Det har vært vanskelig å få vite om alle problemene. Jeg er jo ikke profesjonell, sier Simon Flem Devold.
En postkasse som aldri er tom
Nå er han pensjonist, men brevene fortsetter å komme. Etter 28 år har postkassen hans blitt en sosial institusjon.
– Et sted der du kan si det du ikke har sagt til noen. En som du ikke ser, og som du ikke vil møte. Slik beskriver han det selv.
Da han begynte med spalten sin i Aftenposten, ante han ikke at så mange skulle benytte seg av muligheten til å skrive om det som er vanskelig i livet. Han har fått flere hundre tusen brev. De vanskeligste brevene har aldri kommet på trykk.
- Det jeg ser om og om igjen er at det skal så forferdelig lite til. Bare å gi et svar. Og da kan det bli veldig vanskelig å tenke på at det er tusenvis av brev som jeg aldri har sendt, sier han.
Smerten i å vite
Barna har gitt ham mye glede, men også stor sorg. Det har kostet å få vite om så mange som har det vondt. Barn helt ned i 8-års alderen har skrevet til ham om at de tenker på å ta livet sitt.
Taushetsplikten har gitt ham mange vanskelige dilemmaer.
– Jeg har lovet å lese alle brev. Jeg har også lovet å ikke gå videre med det de forteller.
Savner en skriftestol
Han har savnet noen å snakke med selv.
– Men kan du ikke snakke med dine nærmeste?
– Jeg kan ikke bare lesse all smerten over på dem, sier Simon.
– Det jeg skulle hatt er en nøytral person, en å snakke med som ikke ser deg. Den personen har han aldri funnet.
– Det er derfor jeg etterlyser skriftestolen i Den norske kirke, sier han.
– Du sitter i en liten bås. Og så er der et gitter. Og bak der sitter en som er forpliktet til å høre alt du sier. Du skal ikke se den du snakker med. Du skal bare kunne tømme det ut. Akkurat som når du skriver et brev.
- Radiodokumentaren "Hilsen Simon" sendes på NRK P2 lørdag klokken 10. Hør den nå ved å trykke på linken i saken.