I radiodokumentaren «Berlinmurens fall - tjue år etter» av Knut Hoem sier den nå pensjonerte journalisten at han følte det var en vårløsning på gang, og hadde derfor søkt om visum for reise til Øst-Tyskland
– Dette må være verdenshistorie
– Situasjonen endret seg minutt for minutt. Jeg kom ditt 22:30 og dro derfra en time senere. På den tiden hadde hundrevis av mennesker strømmet til. Jeg sto og kløyp meg i armen for å skjønne at det var virkelighet. Jeg husker jeg tenkte at dette må jo være verdenshistorie.
Hør Røssum rapportere fra Øst-Berlin:
Jon Røssum
Foto: NRKRøssum visste at dette var den første grenseovergangen som var åpnet, for han hadde besøkt fire andre like før og der var det ikke et menneske.
– Samtidig så jeg at jeg var den eneste journalisten som var til stede på den østtyske siden av grensa ved Bornholmerstrasse. Da skjønte jeg at her skjer det ting som ingen har forutsatt.
- Les også:
Få journalister til stede
De fleste vestlige journalistene som dekket det østtyske komunistpartiet hadde dagsvisum til Øst-Berlin. De dro over på pressekonferansene og tilbake til Vest-Berlin om kvelden. Det var svært få vestlige journalister i Øst-Berlin i de dagene.
– Jeg hadde fått et visum på dagen fra den østtyske ambassaden, noe som var svært uvanlig. Ulempen var at jeg ikke kunne krysse over til Vest-Berlin for å dekke hva som skjedde der.
- Les også:
– De første spaserte over Bornholmerstrasse omtrent 21:30 norsk tid. De ble intervjuet i vesttysk fjernsyn. Det var slik det ble spredd til Øst-Berlin at det nå var mulig å krysse grensa, sier Jon Røssum.
