Siste nytt om koronaviruset (corona) og covid-19

Hopp til innhold
omikron-virus

Koronaviruset

Oppsummert

Koronapandemien er et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19 som skyldes koronaviruset sars-CoV-2. Spredningen av viruset og muterte varianter førte til svært inngripende smitteverntiltak i Norge og verden fra mars 2020.

  • Helse i Hardanger stenger dørene

    Etter fire år stenger prosjektet Helse i Hardanger dørene, melder de på egne nettsider. Prosjektet ble startet i samarbeid med Haukeland universitetssjukehus i 2019. Siden oppstarten har long covid-behandlingen blitt hyllet internasjonalt, og metoden er omtalt i flere internasjonale tidsskrift.

    Helse i Hardanger har vært et helsetilbud for personer med Post covid-19 fatigue, angst og depresjon, diabetes type 2 eller med kols.

    – Dette er forferdelig trist og uforståelig. Vi har vært en utrolig dyktig og dedikert gjeng. Det står folk å banker på dørene for å få opplæring i dette, men vi blir ikke mottatt her i Helse Vest, sier prosjektleder Bente Frisk.

    Selv om dørene stenges legger de ikke ned, da det fortsatt er pasienter inne for langtidsbehandling av kols, men de tar ikke imot nye pasienter fremover.

    Helse Vest skal bruke 290 millioner kroner på å kjøpe ulike rehabiliteringsplasser i 2024, men ingen av disse pengene blir brukt på Helse i Hardanger.

  • Tysker tok koronavaksinen 217 ganger – har ikke bivirkninger

    En tysk mann som med viten og vilje tok 217 doser av koronavaksinen, har ikke merket noe til noen bivirkninger fra sine mange sprøytestikk, ifølge forskere.

    Immunforsvaret hans fungerer fortsatt som det skal, skriver det medisinske tidsskriftet The Lancet.

    Ifølge forskere gikk mannen mot alt av medisinske råd og tok vaksinen frivillig mange ganger, men de advarer mot å trekke store konklusjoner fra denne enkeltsaken.

    Ifølge mannen selv har han tatt 217 doser fra åtte forskjellige koronavaksiner over 29 måneder.

    (NTB)

  • Norsk studie: Mange har svekket hukommelse etter covid-19

    Mange har fått langvarige problemer med hukommelsen etter koronainfeksjon, ifølge en ny studie, skriver Aftenposten.

    Ifølge studien, der 112.000 nordmenn deltok, kan opptil 40.000 nordmenn ha slitt eller slite med hukommelse og konsentrasjon etter å ha hatt koronaviruset.

    – Hovedfunnet vårt er at hukommelsesproblemene ikke blir bedre med tiden hos alle, sier Arne Søraas til Aftenposten.

  • Vinterbølgen av korona er over, og færre får RS-virus

    De siste tre ukene er det stadig færre som er blitt smittet av RS-virusinfeksjoner og enda færre som får korona, ifølge FHIs ukesrapport.

    Samtidig er det fortatt en del som smittes av influensa, men nivået har holdt seg stabilt etter at toppen blå nådd rundt nyttår, skriver Folkehelseinstituttet.

    I uke 52 i fjor – rundt årsskifte – var 16 prosent av prøver influensapositive, mens de siste ukene har tallet vært 0,9 prosent.

    (NTB)

  • FHI: Færre får RS-virus og korona

    Influensaaktiviteten er stabil etter at en ganske moderat topp ble passert i julen, heter det i Folkehelseinstituttets ukerapport om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner.

    Videre venter FHI at vinterferieperioden vil føre til nedgang i influensasmitten framover.

    Antallet nye influensainnleggelser er stabilt med 225 innleggelser i uke 6 etter 234 i uke 5. Det var 6 nye innleggelser i intensivavdeling med influensa i uke 6 etter 10 i uke 5.

    RS-virusinfeksjoner, som ofte rammer barn, er ikke lenger økende. I uke 6 var det 185 nye innleggelser etter 241 uken før.

    Innleggelser av koronasmittede har gått ned siden uke 50 med 76 nye i uke 6, etter 117 i uke 5. FHI skriver at vinterbølgen så å si er over.

    (NTB)

Status Norge

Positive nyheter

Status verden

676 570 149
Bekreftet smittet
6 881 802
Døde

Vaksiner

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.