Hopp til innhold

Stadig flere krever erstatning for pasientskader

Over 4000 mennesker har søkt om erstatning for svikt i helsetjenesten. Men like mange som før får nei.

BioNTech-Pfizer vaksine

KORONAVAKSINE: Mange har søkt om erstatning for bivirkninger av vaksinen. Den vanligste bivirkningen er menstruasjonsforstyrrelser.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Femten prosent flere har krevd erstatning for svikt i helsetjenesten til nå i år.

4016 krav er kommet inn til Norsk pasientskadeerstatning. NPE er det statlige kontoret som tar imot krav om erstatning.

De fleste kravene kommer fra pasienter som har fått skader i muskler eller skjelett, tenner, bivirkninger etter vaksine, kreft og innen psykiatri.

Vi har sett en utvikling over en del år at flere søker og får erstatning. Det viser at ordningen er viktig og fungerer, sier Kristin Cordt-Hansen, direktør i Norsk pasientskadeerstatning.

Dekker utgifter til bind og tamponger

Pandemien har satt spor også her.

Mange vil ha erstatning for bivirkninger av koronavaksinen. Første halvår kom det 1425 krav. Sammenlignet med første halvår i fjor er økningen på fjorten prosent.

Hver tredje søker er fra Viken eller Oslo, viser statistikken.

Den vanligste bivirkningen er menstruasjonsforstyrrelser.

Blødningsforstyrrelser utgjør 47 prosent av søknadene, sier Cordt-Hansen.

Les også – Jeg blødde i ett år, sier Ida Austgulen.

Ida Austgulen leker med eldstesønnen hjemme på Askøy

De som har hatt blødningsforstyrrelser søker om å få dekket utgifter til for eksempel ekstra besøk hos lege eller gynekolog og utgifter til bind og tamponger, sier hun.

Tannplager har økt

Den aller største økningen totalt er plager etter tannlegebesøk. Men det kan ha en spesiell årsak.

En kvinne på rundt seksti år med rosa bluse, hvit jakke og halvlangt, rødblondt hår, nøytralt uttrykk i ansiktet, ser rett i kameraet, står i et nøytralt bymiljø med uskarp bakgrunn.

Kristin Cordt-Hansen er direktør i Norsk pasientskadeerstatning.

Foto: Norsk pasientskadeerstatning

Grensen for når du kan kreve erstatning er et tap på ti tusen kroner. Det beløpet er ikke justert på en stund og vi vet at det har vært prisstigning, og det kan jo føre til at flere ser at de kan falle inn under ordningen, sier hun.

I tillegg er jo erfaringen fra en del andre land at tannhelsen etter pandemien har blitt dårligere fordi man utsatte tannbehandling, sier Cordt-Hansen.

Mange får nei

Det samlede beløpet som er betalt ut i erstatninger har økt kraftig. 771 millioner kroner er en økning på 31 prosent fra første halvår i fjor.

Men antallet personer som får erstatning er omtrent det samme.

Og sju av ti får nei.

Forklaringen er blant annet at noen få erstatningssøkere har mottatt høye utbetalinger samt nye renteregler, ifølge NPE.

Det er bare skader som skyldes feilbehandling som gir rett til erstatning.

De fleste avslagene hos oss generelt skyldes at man har fått riktig behandling. Men selv så kan vi jo sitte igjen med en følelse av at disse smertene og plagene skyldes behandlingen, sier Cordt-Hansen.