Antall positive prøver for koronavirus har vært økende gjennom flere uker. En økning i smitte de kommende ukene kan ikke utelukkes, ifølge FHI.
Antall positive prøver for koronavirus blant sykehusinnlagte har vært økende siden uke 20. Lignende tendenser har FHI også sett tidligere somre.
FHI oppfordrer folk til å praktisere god hånd- og hostehygiene, samt å følge lokale smittevernråd i landet man oppholder seg i, når man er på reise.
(NTB)
Korona held fram med å koste mange livet. Framleis døyr kring 1700 personar på verdsbasis kvar veke av covid-19.
Det opplyser Verdsorganisasjonen for helse, som ber folk om å fylgje vaksineprogrammet.
WHO-direktør Tedros Ghebreyesus seier at færre helsearbeidarar og personar over 60 no er vaksinerte.
Sidan starten av pandemien er det meld inn over 7 millionar koronadødsfall til WHO. Det reelle talet er venta å vere høgare.
I 2023 døde 378 nordmenn i alderen 1 til 39 år av sykdom, en overdødelighet på over 50% sammenlignet med utviklingen i perioden 2010 til 2019.
Flere forskere mistenker at senfølger av covid-19 kan være årsaken til den økte dødeligheten.
– Jeg er bekymret for at konsekvensene av covid-19 ikke blir tilstrekkelig vurdert av norske myndigheter. Regjeringens strategi nevner ikke senfølger av covid-19. Jeg er bekymret for at de som anbefalte «fri smitte»-politikken i 2022 er for redde til å endre kurs, sier forsker og statistiker Richard White i Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.
Forskeren peker på flere studier som viser at covid-19 kan gi alvorlige senfølger.
– En omfattende rapport konkluderer med at sykdommen kan forårsake skader i alle kroppens organer, sier White, som tidligere har jobbet med overdødelighet som fagfelt i FHI.
FHI skriver i sin ukerapport at det fortsatt er lite smitte med covid-19, men at trenden er økende.
Siden mange ikke tester seg, baserer FHI seg på sykehusinnleggelser.
– Antall sykehusinnleggelser med laboratoriebekreftet covid-19 har vært økende siden uke 16, og det var 90 nye innleggelser i uke 25 etter 71 i uke 24. Andel positive prøver for SARS-CoV-2 var på 5,8 % i uke 25 etter 4,0 % i uke 24 og 2,9 % i uke 23. Det følges nøye med på hvilke SARS-CoV-2 og influensavirus varianter som er i omløp. Det er usikkert om smitteutviklingen vil fortsette idet vi går inn i fellesferien, men en videre økning i sykehusinnleggelser kan ikke utelukkes, skriver FHI.
Forekomsten av Mycoplasma pneumoniae-infeksjon og kikhoste har økt de siste månedene, og det er flest tilfeller blant ungdom. Forekomsten av rhinovirus er fortsatt på et høyt nivå, melder FHI
Hjemmeundervisningen under pandemien forsterket eksisterende forskjeller blant norske elever, og sårbare elever ble spesielt påvirket, viser en ny rapport.
Utdanningsdirektoratet publiserte onsdag morgen sin andre delrapport i serien «Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet», som undersøker hvordan skolene jobbet for å dempe den negative påvirkningen av pandemien og langtidskonsekvenser for elevene.
– Denne rapporten viser hvor viktig skolen er, ikke bare for elevenes læring, men også for trivsel, vennskap og sosial kompetanse, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet.
(NTB)
Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.
Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.
Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.
Du er vaksinert.
Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.
Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.Du er vaksinert.
Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.
Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.Du er vaksinert.
Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.
Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.
Det som skjer er følgende:
Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.Du er vaksinert.
Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge
Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».
Det som skjer er følgende:
Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.
Du er vaksinert.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.
I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.
I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.
Vaksinen er klar for distribusjon
Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.
