Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

Oppdateres

Sykdomsfravær med påvist eller mistanke om korona

42 284 total
6 nye
Graf fra 8. mars
Oppdatert 11. mai

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

181 469 total
17 118 færre
Graf fra 3. mars
Oppdatert 29. mai

Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

391 478 total
590 nye
Graf fra 9. mars
Oppdatert 29. mai

Nasjonale tiltak

12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv.

I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

Prislapp

7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden

Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige inntekter.

Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kan få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjelder i første omgang fra mars og ut mai, og forutsetter at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 20 milliarder kroner i måneden.

Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

1 836 822 147 kroner totalt
33 572 Antall mottakere
Graf fra 20. april
Oppdatert 29. mai
  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

Arbeidsledighet

De strenge tiltakene gjør at en rekke bedrifter har blitt tvunget til å stenge. Andre har mistet store deler av kundegrunnlaget fordi kundene holder seg hjemme.

Det har gitt massepermitteringer, og vi har gått fra å ha historisk lav arbeidsledighet til å ha den høyeste ledigheten i etterkrigstiden.

Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

Disse bransjene er hardest rammet

Antall søknader om dagpenger under permittering siden uke 11, fordelt på bransje.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet75 637
52.02%
Private tjenester ellers38 065
30.37%
Varehandel, reparasjon av motorvogner94 165
24.74%
Omsetning og drift av fast eiendom7 388
21.87%
Transport og lagring32 339
21.4%
Oppdatert 27. mai

Yrkene med flest arbeidsledige

Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA
ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA
Reiseliv og transport
3.4%
18.5%
Kontorarbeid
3.2%
9.5%
Butikk- og salgsarbeid
2.9%
8.7%
Industriarbeid
3.3%
8.6%
Serviceyrker og annet arbeid
2.7%
8.6%
Oppdatert 29. mai

Kronekurs

Kronekursen har falt kraftig de siste ukene, og da fra allerede historisk svake nivåer. Verken dollaren eller euroen har kostet flere norske kroner enn de har gjort de siste ukene.

Grunnen til kronefallet er hovedsakelig todelt.

Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen har Norges Bank begynt å kjøpe kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet.

Fallet i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

10.788
Dagens kurs
€ EUR
9.6875
Dagens kurs
$ USD

Euro (EUR)

Amerikanske dollar (USD)

NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
Oppdatert 29. mai

Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

Importveid Kronekurs

80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

Renten

For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0,25 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. De fleste norske bankene har varslet at de vil kutte listeprisen på lånene med 0,85 prosent fra starten av april. 

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 28. mai

Oslo Børs

Koronaviruset har utløst store børsfall verden over – og Oslo Børs er ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at selskapene tjener mindre penger. Dette gjør at de blir mindre verdt på børsen.

Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var hovedindeksen på det høyeste nivået noensinne.

Fallene de siste ukene har imidlertid spist opp mer eller mindre hele oppgangen de siste fem årene. For dem som har satt sparepengene i fond, har pengene mistet mye av verdien de siste ukene. De som kan la pengene være i fondene får trolig få igjen det tapte når børsene en gang snur.

Allerede før myndighetene innførte strenge tiltak for å hindre koronasmitte, startet Oslo Børs å falle, rett og slett fordi investorene forventet at økonomien ville bli rammet. Økonomer flest venter at pilene først vil peke opp når markedene øyner en løsning for koronakrisen.

Etter kraftige fall i store deler av mars, har de dypeste fallene blitt erstattet med både opp- og nedturer.

Hovedindeksen på Oslo Børs

2015201620172018201920204005006007008009001000POENG
Oppdatert 29. mai

Oljeprisen

Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen med 10 millioner fat om dagen. Prisene har likevel forblitt svake, siden kuttene neppe klarer å gjøre opp for den reduserte oljebruken i verden. 

Oljelagrene verden over er breddfulle, og for å bli kvitt oljen selges den derfor på billigsalg.

For norsk økonomi er dette dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen.

Hva med lommeboken din?

Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover.

En av konsekvensene av usikkerheten er at lønnsoppgjøret er utsatt til høsten. Vanligvis henger lønnsvekst og økonomisk vekst sammen, slik at mye tyder på at det blir et magert lønnsoppgjør i år. I tillegg kan den svake kronekursen presse opp prisene på varer vi kjøper fra utlandet, slik at vi risikerer å sitte igjen med dårligere råd enn vi hadde i fjor.

Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. For å støtte opp om boligmarkedet har Norges Bank kuttet styringsrenten, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter.

Spørsmål og svar

Personlig økonomi