Koronakommisjonens dom: Alvorlig svikt at vi ikke var forberedt på pandemi

Regjeringen har håndtert pandemien godt, men koronakommisjonens gransking har også avdekket kritikkverdige forhold. – Særlig ved beredskapen, sier leder for Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

  • For dårlig forberedt
  • Manglet pandemiplan
  • Manglet plan for å begrense og hindre importsmitte
  • Gjenåpning preget av hastvek
  • Lot seg påvirke av interesseorganisasjoner
  • Sviktende kommunikasjon med næringslivet
  • Uklar rollefordeling mellom departementet, Helsedirektoratet og FHI

Onsdag la koronakommisjonen fram sin rapport fra en elleve måneder lang undersøkelse av hvordan Norge taklet pandemien. Den endelige rapporten statsminister Erna Solberg fikk er på 450 sider.

Den rutinerte helsetoppen Stener Kvinnsland fikk oppgaven med å lede gjennomgangen. En kritisk gjennomgang av hvor godt forberedt landet var og hvordan krisen ble håndtert.

– Hvis vi ser på dette i et internasjonalt perspektiv så står disse konklusjonene seg godt. Vi har kommet vel fra det og myndighetene har samlet sett håndtert det bra, sier han under pressekonferansen der resultatene ble presentert.

– Det kunne ikke ha vært mulig å få dette til uten at befolkningen stilte opp. Det norske samfunnet var godt rustet for en krise, la han til.

Større tidspress enn nødvendig

Kommisjonen fastslår at da de inngripende tiltakene ble satt inn i mars i fjor, var det lite kunnskap om effekt av smitteverntiltak, og stor usikkerhet om hvor utbredt smitten var.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland.

Kommisjonen mener det var riktig å ta en beslutning framfor å vente på mer kunnskap. Men pakken av tiltak som ble satt inn, var dårlig utredet og dårlig forberedt. Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, sier Kvinnsland.

Helsedirektoratet traff det formelle vedtaket om tiltakene 12. mars. FHI anbefalte ikke like inngripende tiltak.

Koronakommisjonen mener det er regjeringen som skulle fattet vedtaket og at nedstengningen derfor ble gjennomført på en måte som var i strid med Grunnloven.

Kommisjonsleder Stener Kvinnsland viser til Grunnlovens paragraf 28. I denne grunnlovsparagrafen kommer det fram at beslutninger i «saker av viktighet» skal fattes i statsråd.

Kommisjonen trekker også fram stor mangel på smittevernutstyr i den tidlige fasen av pandemien.

– Regjeringen visste at det med stor sannsynlighet ville være vanskelig å skaffe smittevernutstyr ved en pandemi. Likevel var lagrene nærmest tomme, sier Kvinnsland.

Statsminister Erna Solberg sier på pressekonferansen onsdag at beslutningene 12. mars ble tatt med stor usikkerhet.

– Vi innførte de mest inngripende tiltakene Norge har hatt. Beslutningene ble tatt med stor usikkerhet. Vi har satt helse først og sammen har vi klart å slå ned viruset, sier hun.

Kommisjonen konkluderer i tillegg med at deler av gjenåpningen våren 2020 var preget av hastverk og manglende forberedelser.

«Dette gjelder særlig åpningen for arbeidsreisende fra Europa», skriver de.

De er enige i at det var riktig å prioritere barn og unge, men at det likevel tok for langt tid før skolene kunne åpne. Kommisjonen peker på at både FHI og Helsedirektoratet fra slutten av mai 2020 og den neste måneden fikk flere oppdrag som var overlappende, hadde korte tidsfrister og til dels upresise.

KEY_OS9KeIw

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverer kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg på Statsministerens kontor i Oslo onsdag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Kommuner manglet pandemiplan

Omtrent en femdel av kommunene i landet manglet en oppdatert eller fungerende smittevernplan rett i forkant av smitteutbruddet i Norge, ifølge kommisjonen.

Kommisjonen anbefaler at en pandemiplan inngår i planverket til kommunene. Gjennomgangen viser at det var stor variasjon blant hvor godt forberedt kommunene var.

«Det ser ikke ut til at sentrale myndigheter i den senere tid har nærmere vurdert, eller skaffet seg oversikt over, kommunenes evne til å håndtere en pandemi.», heter det i kommisjonens rapport.

– Vi mener at regjeringen tok for lite hensyn til kommunene. Kommunene har fått mye større oppgaver enn de kunne være forberedt på, sier Kvinnsland onsdag.

Kommisjonen slår også fast at regjeringen i begynnelsen av koronapandemien ikke forsikret seg om at «smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene».

Rapporten kritiserer også regjeringens arbeid med å forhindre importsmitte høsten 2020. Ifølge kommisjonen manglet det en plan for å begrense og hindre importsmitte.

– Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, sier Kvinnsland i innledningen til rapporten.

De peker blant annet på at det manglet systemer for å registrere reiser over grensen. Registreringer ble gjort med penn og papir i starten.

– Regjeringen laget regler for arbeidsreisende uten systemer for å kontrollere at de ble fulgt. Overbelastede kommuner hadde tilsynsansvaret. Da Arbeidstilsynet fikk ansvaret fant de store avvik, sier Kvinnsland.

_bf-SQt_krU

– Jeg har først og fremst lyst til å takke kommisjonen for innsatsen. Jeg vet at det har vært et krevende arbeid med kompliserte problemstillinger og kort tid på å løse oppgaven. Det har vi følt vi som har vært på den andre siden også, sa statsminister Erna Solberg

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Lot seg påvirke av interesseorganisasjoner

Kommisjonen slår også fast at rekkefølgen på hvilke tiltak det ble lettet på ble i noen grad preget av at regjeringen ga etter for press fra interesseorganisasjoner.

«Det innebar samtidig en risiko for at helhetsperspektivet ikke ble ivaretatt», skriver de i rapporten.

Da grensene ble åpnet i løpet av sommeren var smittetrykket i Europa lavt, men regjeringen hadde ikke en tilstrekkelig plan for hvordan de skulle håndtere smitteøkningen og importsmitte i Europa utover høsten, mener kommisjonen i sin rapport.

Stener kvinnsland

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland onsdag før overlevering av rapporten til statsminister Erna Solberg.

Foto: Camilla Helen Heiervang / NRK

– FHI gikk utover rollen sin

En annen ting som kommisjonen i sin rapport er tydelige på, er at rollefordelingen mellom ulike myndigheter har vært «uklar».

– Ansvarsdelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI har framstått som uklar under håndteringen av pandemien, sier Kvinnsland.

Kommisjonen peker på at Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet rollen med å koordinere helsesektorens innsats, men gjorde langt på vei koordineringen selv. De mener også at FHI gikk utover rollen som kunnskapsleverandør. Helsedirektoratet var ikke satt i stand til å fylle myndighetsrollen på smittevernområdet. Departementet avklarte rollene først 11. desember 2020.

«Til tross for uklare roller har de tre aktørene samarbeidet godt,» fastslår kommisjonen til slutt.

Sviktende kommunikasjon med næringslivet

Rapporten konkluderer også med at det var god kommunikasjon mellom næringslivet og regjeringen i starten av pandemien, men at dette ble tyngre utover sommeren.

– Selv små, enkle avklaringer som burde være mulig å avklare kjapt, tar flere uker, sier organisasjonen Virke til kommisjonen i juni 2020.

Dialogen mellom organisasjoner og helsemyndigheter har dreid seg om tiltakene og smittevernveilederne, og i starten av juni hadde Nærings- og beredskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet et møte med flere næringslivsorganisasjoner.

De var samstemte om at karantenebestemmelsene gikk utover næringslivet. Både IKT Norge, Norsk Industri ønsket å åpne opp grensene under møtet i juni.

Håper resultatene brukes

I et intervju med NRK tidligere denne uken, var Kvinnsland tydelig på hva som blir kommisjonens viktigste fokus:

– Det er forberedelsene, opptakten til, oppstarten og hendelsene fremover våren og de første gjenåpningsplanene. Det tror jeg vi kan gi et rimelig endelig svar på, med de læringspunktene som måtte komme ut av det.

I et intervju med NRK like før overleveringen av rapporten onsdag, hintet Kvinnsland om at det kommer frem både ris og ros i evalueringen.

– Poenget er å finne ut hva som har foregått, og der kan vi se at det har blitt gjort feil. Men det er viktig å finne gode ting, og det er mange av dem også, sier han.

Han sier han håper at resultatene kan brukes med en gang. I rapporten kommer koronakommisjonen med 17 hovedbudskap og 60 læringspunkter og anbefalinger.

– Hvem skal det brukes av?

– Av hele byråkratiet, svarer Kvinnsland.

Utnevnt i april i fjor

Koronakommisjonen ble utnevnt 24. april i fjor. Erna Solberg hadde noen uker før innført de mest inngripende tiltak Norge har hatt i fredstid, men beslutningene ble tatt under stor grad av usikkerhet.

– Vi må se hva som har fungert godt, hva som ikke har fungert og også hva som kunne vært bedre forberedt, sa statsministeren den gang.

Mandatet var, kort oppsummert, å se på alle sider av hvordan myndighetene taklet pandemien. Med to unntak: Kommisjonen skulle ikke se på størrelsen på økonomisk kompensasjon – altså krisepakkene – og ikke vurdere forhold rundt straffansvar eller annen rettslig karakter.

Fortsetter arbeidet

Et tema som har vært krevende, er at man fortsatt ikke vet hvilken effekt de ulike smittespredningstiltakene har hatt. Kommisjonen har måttet forholde seg til det når den har evaluert tiltakene.

Onsdag ble det også klart at statsministeren har bedt kommisjonen om å fortsette sitt arbeid med å evaluere pandemihåndteringen også etter at rapporten nå er levert inn, meldte NTB.

– Vi er ennå ikke ferdige med pandemien. Derfor er det naturlig at kommisjonen leverer en sluttrapport. Det vil også være temaer hvor læringspunktene først kan trekkes senere, sa Solberg.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 07.05.2021
2 692
Smittede siste 7 dager
114
Innlagte
767
Døde
1 465 851
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger