Owes kamp for oljen

Hjemme i snekkerboden til Owe Waltherzøe i Porsgrunn henger det en knallgul kjeledress med «Statoil» på ryggen.

En gang var en jobb i oljeindustrien, eller «oljå», kanskje den gjeveste jobben som fantes.

De trykket opp T-skjorter med firmalogo og fikk oljeprøver med hjem for å vise ungene. Hager ble pyntet med borekroner fra oljeplattformene.

Oljearbeideren ble sett opp til. Han var stolt.

Nå har Owe kastet de gamle oljeprøvene, tallerkener og T-skjorter med firmalogo. Men kjeledressen klarer han ikke kvitte seg med.

Owes garasje er full av flagg, plakater og roll-ups. En oransje parasoll med partilogo er slått ut for å tørke. Budskapet skal snart ut til folket. Det er her opprøret skal starte.

– Vi trenger en motvekt, sier han.

Owe har kjempet for broren og datteren. Han har slåss for kollegaers rettigheter. Nå skal kampviljen brukes til å sikre Olje-Norges framtid.

Det føles trygt inne blant flagg og verktøy, men der ute har verden begynt å samle seg mot ham.

• Møt Owe i TV-debatt: Hva skal vi leve av etter oljen? Dette var tema i valgsendingen «Din stemme» torsdag kveld. Se debatten i NRK TV.

Ødelegger planeten

Den ene politikeren etter den andre har begynt å snakke om at Owe og kollegene hans bør bli historie.

At arbeidsplassen deres må bort.

At de ødelegger planeten.

Nå har til og med Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslått at verden bør slutte å lete etter mer olje og gass hvis vi skal nå klimamålene.

Oljearbeideren er ikke lenger «good guy». Han har blitt «bad guy».

– Det finnes en del holdninger blant folk om at vi liksom jobber i en næring som er i ferd med å drepe kloden, sier Owe Waltherzøe, som har jobbet for Equinor (tidligere Statoil) i snart 30 år.

Men Waltherzøe vil slå tilbake.

For Owe Waltherzøe er vant med å stå opp mot de store.

Rømte fra rus og juling

Da Owe var barn rømte han hjemmefra. Han stakk til skogs. Lillebror ble også med. De flyktet fra rus og juling.

I skogen overlevde de på epler. Og så gikk Owe med aviser. Om morgenen smatt han ut fra trærne og plukket opp avisbunken for å gå runden.

I dag handler Owes kamp om mer enn familie. Det handler om kolleger og det hander om Norge.

For Norges fremtid avhenger av at oljen fortsatt får stå i sentrum, ifølge Owe.

Med oljearbeidere i ryggen håper han og det nystartede «Industri- og Næringspartiet» (INP) å vinne frem. Å sette en støkk i Jonas og Erna ved høstens valg.

Andre mener han kan kjøre landet i grøfta. At han klamrer seg til en døende næring.

En forsker har kalt Owe nostalgisk, men i Owes øyne er det omvendt.

Å verne om olje- og gassindustrien er prioritet nummer én for INP. Olja skal utvikles, ikke avvikles. Partiet vil at vi skal lete etter mer olje i havet utenfor Norge.

Alt pratet om klima drar landet i feil retning, mener Owe. Derfor går han og partiet mot regjeringen, mot verdenssamfunnet og FNs klimapanel: De vil ha Norge ut av Parisavtalen.

Og er egentlig klimaendringene menneskeskapte? Owes parti vil ikke ta endelig stilling til hva som er årsaken til klimaendringene, selv om verdens klimaforskere er klinkende klare. De ønsker en «balansert debatt» der begge sider kommer bedre fram. Dette tiltrekker også andre folk enn oljearbeidere til partiet.

Geir Aaslid sitter i styret for INP Bærum, men var også tidligere redaktør hos Klimarealistene – en organisasjon som mener at utslipp av CO₂ ikke påvirker klimaet.

– Vi er ikke som Klimarealistene, men vi er heller ikke klimahysterikere, sier Waltherzøe.

Han minner om at Norge står for et klimautslipp i verden som regnes i promille.

– Skal vi da bruke så mye penger på å kutte i et klimautslipp som ikke vil merkes? spør han.

For vi har nok av andre ting å bruke pengene på.

Ble kasta ut

Han og lillebroren kom etter hvert ut av skogen den gangen og vendte hjem. Men det gikk ikke så mange år før Owe ble kasta ut som 16-åring.

Igjen måtte han klare seg selv. Og det gjorde han. Etter hvert ble det både jobb og ingeniørstudier på Waltherzøe.

En eldre bror klarte seg ikke like bra. På sjøguttskolen falt han ned i lasterommet på båten. Flere meter rett i jerngulvet.

Storebroren fikk en alvorlig hjerneskade. Det han ikke fikk, var hjelp.

Men Owe var der.

Pengene fra oljejobben rakk til egen leilighet til broren. Like i nærheten. Owe Waltherzøe var verge helt til broren døde i fjor.

Og så har Owe ei datter som er multihandikappet. Han husker fortsatt da det offentlige sa nei og han selv måtte kjøpe rullestol til henne.

Det å avvikle oljeindustrien er som å gamble med velferdsstaten. Velferdsstaten overlever ikke uten inntektene fra olja, mener Owe Waltherzøe.

– Hvis vi ikke snur denne trenden som er i ferd med å feste seg i det politiske landskapet, så frykter jeg at vi vil miste vår viktigste næring, sier han.

Men vil Waltherzøe vinne kampen for olja? Vil han og partiet overleve valget?

Ikke hvis venstresida og miljøbevegelsen får det som de vil. De mener det er skummelt hvis vi fortsetter å lete og ta opp olje. Da vil vi låse arbeiderne til olja i stedet for at de jobber i nye grønne selskaper.

Og så mener de at velferdsstaten vil klare seg helt fint også uten så mye olje, noe undersøkelser fra SSB støtter opp under.

Men de 25.400 medlemmene på INP sin Facebook-gruppe kjøper ikke disse argumentene. Det gjør heller ikke Owes engasjerte kolleger.

Frykt for å miste oljearbeideren

Owe løfter ølglasset og tar en slurk. Han har funnet seg godt til rette i den røde chesterfield-salongen på Cardinal i Stavanger.

Et knippe oljekolleger er samlet rundt bordet. En skjeggete bartender serverer mer øl. Det er dagen før utreise til Nordsjøen.

– Før ga du alltid uttrykk for at du var oljearbeider. I dag sier du ikke det på samme måte, sier Waltherzøe.

Mange oljearbeidere har sterke følelser for arbeidsplassen sin, og politikerne er opptatt av å få dem på sitt lag. For det er mange mennesker som jobber i denne bransjen.

Ifølge Owe er det 300.000 som jobber i olje- og gassnæringen. Tall fra SSB er atskillig lavere (se fakta).

Flere av disse stemmer tradisjonelt på Arbeiderpartiet. Erfarne Ap-folk som NRK har snakket med, er ikke i tvil: Det er nærmest umulig for Arbeiderpartiet å gå inn for oljestopp: «Halvparten av velgerne vil forsvinne», sier en.

Owe har uansett tenkt å stjele noen av disse. Fagforeningsmannen var tidligere Ap-velger, men nå stoler han ikke på dem lenger: Owe tror ikke at Ap vil verne om oljeindustrien. Nå har Ap sitt ungdomsparti AUF vedtatt avvikling og fått følge av det store lokallaget Trondheim Ap.

Resultatet er at Jonas Gahr Støre bare snakker om klima, klima, klima, ifølge Waltherzøe og kollegene rundt bordet på Cardinal.

– Ap blir preget av egne ungdomsmiljøer og av andre partier som vil avvikle olje- og gassnæringen, sier han.

Over 3000 oljeforkjempere har meldt seg inn i Owes parti, men nå begynner noen av dem å tvile.

– Føles utakknemlig

Det er tidlig morgen i avgangshallen på heliporten på Stavanger lufthavn. Owe Waltherzøe sjekker inn bagasjen. Nå venter to uker med 12-timers skift på plattformen Gudrun.

Owe føler han har stø kurs mot Stortinget, men enkelte tilhengere på Facebook er usikre.

Er det bortkastet å stemme på et så lite parti? Et parti som verken slipper til i debatter eller media?

En Ap-veteran mener arbeidsfolk kaster bort stemmen hvis de roter seg bort i små partier.

Blant arbeidsfolka i avgangshallen er stemningen oppstemt og harmonisk, men det murres bak munnbindene når ordet «oljestopp» kommer opp.

– Mange vet ikke hva de snakker om. Det er i alle fall sikkert, kommer det fra en plattformsjef.

En drifts- og vedlikeholdsleder lurer på hva disse grønne arbeidsplassene egentlig skal bestå av.

På nabobordet sitter en mekaniker. Han vil være anonym, men har et og annet å si om situasjonen.

– I perioder føles det utakknemlig. Familien og jeg har jobbet med dette i mange år, og vi synes vi har gjort et godt stykke arbeid, men det er ikke alltid du føler det lenger. Du er jo i en skitten bransje, sier han.

Miljøorganisasjonene mener denne gjengen går baklengs inn i framtiden. Owe er ikke enig. Han vil ha jo utvikling, ikke avvikling.

– Alle vet at vi går tom for olje før eller siden, men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet, sier han.

Nå venter helikopteret og plattformen. Oljearbeiderne går gjennom sikkerhetskontrollen og kler på seg de knallgule overlevingsdraktene.

• Presisering: Leddsetningen "selv om verdens klimaforskere er klinkende klare" er lagt inn i saken 20.08.

Klimaopprør

Fire historier om store klimatiltak som setter sinn i kok.