Hopp til innhold

Ville gi KrF-ere «munnkurv» med hemmelig avtale

Folk som skulle slutte i KrF etter katastrofevalget, ble bedt om å skrive under på en hemmelig avtale som i praksis ga dem munnkurv.

KrF landsmøte 2021

TEAM: Olaug Bollestad ble applaudert inn som ny KrF-leder på partiets landsmøte i fjor høst. Men stortingsvalget ble en gedigen nedtur for KrF.

Foto: Javad Parsa / NTB

Nå velger likevel flere tidligere ansatte å ta et oppgjør med avtalen som partiets generalsekretær Geir Morten Nilsen presenterte for dem i fjor høst. Sakens karakter gjør at ingen av dem ønsker å stå åpent fram.

Formuleringene skal ha blitt forelagt en rekke KrF-ere da de skulle slutte i partiorganisasjonen, får NRK bekreftet fra flere kilder.

NRK har sett et eksemplar av punktet i avtalen som heter «Taushetsplikt og andre plikter». Der heter det at «negativ omtale av hverandre skal ikke forekomme».

Partene skal heller ikke «lage, publisere eller kommunisere uttalelser eller meninger som er nedsettende» eller «inneholder kritisk omtale av den andre parten».

«Munnkurv»

Kildene mener avtalen Nilsen la på bordet under nedbemanningen, ikke kan beskrives som noe annet enn en munnkurv. De som skulle slutte, skulle verken få snakke om selve avtalen, eller om innholdet i den.

Mens enkelte skal ha følt seg presset til å skrive under på avtalen, valgte andre å nekte. Flere medarbeidere skal også ha gått i forhandlinger med KrF om enkeltheter i avtalen, ifølge NRKs opplysninger.

Avtalen ble også omtalt av Vårt Land i desember i fjor.

– Vårt Land får bekreftet fra flere at ledelsen har møtt enkeltmedarbeidere på vei ut med ønsket om å undertegne en taushetsklausul, het det.

Men NRK kan nå for første gang omtale hvilke konkrete formuleringer KrF-erne ble bedt om å skrive under på før de sluttet.

Forsvarer avtale

KrFs generalsekretær Geir Morten Nilsen forsvarer avtalen.

– Ved avslutning av arbeidsforhold er det vanlig at det er elementer man er enige om at hører hjemme i samtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette gjelder på alle typer arbeidsplasser, også i politiske partier. Enkelte har ønsket å ta ut eller endre formuleringer fra avtaleutkastet, og da er dette imøtekommet, sier han i en e-post.

– Taushetsplikten man har i et arbeidsforhold, gjelder også etter at man har sluttet. Det er også vanlig at man blir enige om hvordan man skal informere kolleger og andre om avslutningen.

Nilsen bekrefter at det er han som står som ansvarlig for innholdet i avtalene.

KrF landsmøte 2021

AVTALE: KrFs generalsekretær Geir Morten Nilsen, her sammen med Ingelin Noresjø (t.v.) og Olaug Bollestad, får kritikk for taushetsklausulen han la på bordet.

Foto: Javad Parsa / NTB

Ekspert: – Går lenger

Generelle formuleringer om taushet er ikke uvanlig i ansettelseskontrakter. Arbeidsrettseksperter slår fast at avtalen KrF har lagt på bordet, ikke er ulovlig og heller ikke uvanlig.

– Det er ikke noe ulovlig i å avtale taushetsplikt om innholdet i en sluttavtale. Det er svært vanlig å innta tilsvarende klausuler i sluttavtaler, sier partner Tarjei Thorkildsen i Bahr.

Mari Verling, advokat Kvale advokatfirma

STRENG: Advokat Mari Verling hos Kvale sier KrFs taushetsklausul går noe lenger enn det som er vanlig.

Foto: Kvale advokatfirma

Det er advokat Mari Verling hos Kvale enig i, men hun legger til:

– Denne klausulen går imidlertid noe lenger enn det som er vanlig, siden de ansatte underlegges strenge begrensninger med hensyn til muligheten for å ytre enhver form for kritikk av arbeidsgiver, uavhengig av hva kritikken gjelder.

– Så strenge klausuler ser man først og fremst i personalsaker med høyt konfliktnivå, forklarer hun til NRK.

Verling peker samtidig på at det under nedbemanning er stor risiko for misnøye blant de ansatte.

– Slik avtalen er formulert, virker det som at arbeidsgiver her er bekymret for at den misnøyen skal bli kommunisert til mediene og skape mye uro, sier Verling.

Hun fremholder at denne risikoen fremstår som reell for et politisk parti.

NRK har spurt de øvrige partiene på Stortinget om ansatte hos dem må signere noen form for taushetserklæring eller avtale når de slutter eller nedbemannes.

De øvrige partiene sier de ikke har slike avtaler, utover standard formuleringer knyttet til taushet, både under og etter ansettelse, i sine ansettelseskontrakter.

KrFs kontrakt skiller seg derfor ut, både ved at den ble lagt på bordet først i forbindelse med fratredelse, og fordi den har et utvidet krav om taushet.

Stortingsvalg 2021. Valgvake for Kristelig Folkeparti

NEDERLAGET: Ingelin Noresjø (f.v.), Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad under KrFs valgvake i fjor høst.

Foto: Naina Helén Jåma / NTB

«Gift for maskineriet»

Også tidligere har det kommet fram uro rundt måten generalsekretær Geir Morten Nilsen styrer KrF på.

Allerede våren 2020 skrev Vårt Land om misnøye rundt utskiftninger i partiorganisasjonen. Sommeren samme år kunne Dagbladet fortelle om Nilsens nulltoleranse for de som «ikke bygger laget».

– Det er gift for maskineriet, sa han på en partikonferanse året før.

Prosessen med å nedbemanne etter valget i fjor høst blir møtt med sterk kritikk fra flere av de involverte.

Les også: KrF kan ha blitt sendt under sperregrensa av to miniparti

KrFu-medlemmer venter i spenning
KrFu-medlemmer venter i spenning

I og med at KrF for første gang etter andre verdenskrig havnet under sperregrensen, krympet partiets stortingsgruppe fra åtte til tre representanter. Det førte i neste omgang til et kraftig kutt i partifinansieringen.

Dermed måtte KrF slanke staben på Stortinget kraftig, en jobb partiets folkevalgte i fjor høst ga generalsekretær Nilsen fullmakt til å gjøre.

NRKs kilder mener hele prosessen ble en skinnprosess, hvor utfallet var gitt på forhånd. Én kilde beskriver prosessen som en parodi.

I tillegg peker kildene på at ansiennitetsprinsippet, altså hvor lenge en medarbeider har vært i jobben, ble tillagt langt mindre vekt enn det som er normalt i en nedbemanning.

Også i Vårt Lands artikkel fra desember i fjor beskrives nedbemanningen – og kritikken av prosessen – i detalj. Ifølge avisen forsvant nøkkelpersoner med lang fartstid i KrF ut av staben på Stortinget skulle slankes fra 17 til 10.

Partibarometer mai 2022

Periode 26/4–2/5. 963 intervjuer. Feilmarginer fra 1,2–3,3 pp.
R
6,7 %
−0,2
SV
7,6 %
−0,2
AP
24,8 %
+3,9
SP
6,6 %
−1,9
MDG
3,3 %
−0,9
KRF
3,0 %
−1,6
V
5,0 %
+0,9
H
26,5 %
−0,8
FRP
13,0 %
+0,5
Andre
3,6 %
+0,4
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten

Avviser skinnprosess

På spørsmål om hvor viktig ansiennitetsprinsippet var i nedbemanningen, viser Nilsen til at ansiennitet og sosiale forhold ble tillagt vekt i nedbemanningen, sammen med «kompetanse på sentrale områder».

Samtidig slår han fast følgende:

– Det må bli slutt på at tiår med ansiennitet er det eneste som gjør at folk tror ansatte har noe å komme med.

– Vi har flere svært kompetente ansatte som ikke er gamle nok til å ha vært på en arbeidsplass i mange år, men som har noen av de skarpeste hodene jeg har møtt i partiet, sier Nilsen.

Han sier KrF både har og har hatt svært dyktige ansatte, selv om verdifull kompetanse går tapt i en nedbemanning.

– Vi har til sammen mange tiår med politisk erfaring i sekretariatet, men skal vi bygge KrF-laget for fremtiden, kan det ikke være sånn at det eneste som regnes som kompetanse, er lang erfaring.

– Ble det gjort nyansettelser i stortingsgruppa det siste året før valget, trass i faren for at KrF skulle falle under sperregrensen og dermed måtte nedbemanne?

– Det var stor spenning knyttet til valget, men det var helt uaktuelt for oss å ta et nederlag på forskudd. Vi bemannet selvsagt sekretariatet for å løse oppgavene helt frem til valget, og gjorde ansettelser der det var nødvendig. Den siste ansettelsen som ble gjort, var i underkant av ett år før valget, sier Nilsen.

– Flere som var involvert, beskriver dette som en skinnprosess hvor «alt» var bestemt på forhånd?

– Det stemmer ikke. Dette var en ordinær nedbemanning, der man først la til grunn gitte kriterier og definerte hvilke stillinger som var aktuelle, og så brukte kriteriene til å gjøre de enkelte vurderingene. Prosessen skjedde i samarbeid med tillitsvalgte.

Hei!

Har du innspill eller tanker om saken du har lest? Ikke nøl med å sende meg en epost.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ