benjamin_introscroo
Sommeren 2021 er det vanskelig å huske følelsen av å fryse
benjaming_scrollen
Men Benjamin husker vinteren - og prisen for å prøve å holde seg varm
INTROSCROLL mobilchat
Nå skal strømmen bli enda dyrere. Det kan redde oss fra klimakrisen
Strømregningen
Men hvem skal betale regningen?
Strømregningen

STRØMSJOKKET

Strømsjokket

Det begynte som en sommerdrøm. En vill en. Det var et studentliv for godt til å være sant.

Da Benjamin flyttet inn i kollektivet på Blindern, målte meteorologene i nabolaget varmerekord for juni. Det var sol ute, sol inne.

Studentkollektivet på Blindern

IDYLL: Et hus helt for seg selv

Sommer i kollektivet ute

SOLSKINN: En hage full av blomster og fuglekvitter

Kollektivet

FELLESSKAP: Noen å dele hverdagen med

Men vinteren skulle komme. Januar 2021 skulle bli den kaldeste på 10 år.

Og mens temperaturen sank, steg strømprisene.

Doblet og tredoblet

I kollektivet på Blindern er det 12 panelovner. Denne vinteren sto alle på fullt. Likevel kom innetemperaturen aldri over 16 grader.

Ikke nok med at de måtte bruke mye mer strøm enn vanlig. I tillegg økte prisen for hver eneste kilowatt-time. Først til det doble, så til det tredoble.

For sånn er markedets lov. Strømmen er aller dyrest når vi trenger den mest: Om vinteren, når det er mørkt og kaldt.

I februar kostet hver time med panelovnene på over 20 kroner for Benjamin og vennene hans. Men det visste de ikke ennå.

Strømsjokket kom seinere. Foreløpig hadde de mer enn nok med å holde varmen.

Bålfest i hagen2

Heller enn å fryse inne, fyrte kollektivet opp bålpannen i hagen

Foto: PRIVAT

Varmen i vennskapet

Det var kaldt ute, kaldt inne. De kunne ikke søke tilflukt på lesesalen heller, for universitetet var koronastengt. De pakket seg inn i ullundertøy, luer, dyner og pledd.

Fellesskapet hjalp. Vinteren før bodde Benjamin aleine på hybel i studentby. Det ble litt ensomt, særlig da koronaen brått gjorde det vanskelig å møte vennene fra studiet.

Den lykkelige løsningen ble å flytte sammen: Benjamin, Sarah, Anne-Marit og Margit i kollektivet Durkheimen et al.

På det kaldeste samlet de alle ovnene på ett rom i huset, bare for å kjenne følelsen av å bli helt gjennomvarm. Det var jungelfest i kohorten.

Jungelfest1

Tropisk aroma: For en kveld fikk de kjenne på følelsen av å bli gjennomvarm innendørs

Foto: PRIVAT

Kraftbørsen koker

Det været som var så dårlig nytt for Benjamin, ble en etterlengtet fest for kraftprodusentene. Hele Norge skrudde på strømmen. Prisene steg.

Tre ganger på rad meldte Statnett om tidenes høyeste strømforbruk i Norge. Den siste rekorden ble satt 12. februar 2021. På én morgentime brant vi opp 25 230 megawatt-timer (MWh).

Det tilsvarer 25 millioner panelovner på fullt.

Samme morgen noterte kraftbørsen NordPool ny prisrekord på strøm. Det var ikke bare panelovnenes skyld. Statnett forklarte rekordene med at Norge blir stadig mer elektrifisert.1

Det må til, om vi skal redde klodens klima.

Norge skal halvere CO2-utslippene innen 2030, sammenliknet med 2005. Da må mye mer av det vi gjør og lager gå på strøm: Industrien, transporten, og olje- og gassproduksjonen.

Vi har bare så vidt begynt.

Farvel til fossil

De neste ti årene kan elektrifisering aleine skru opp prisen med 9,5 øre for hver kilowatt-time vi bruker. Det viser et anslag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).2

Det høres kanskje ikke så mye ut? Men for Benjamin og kollektivet, som bare har strøm å varme seg på, blir det en ekstraregning på over 3000 kroner i året.

Og det kan bli enda mer. For da har NVE ikke regnet med forbruket fra ny kraftkrevende industri: Hydrogenfabrikker, batterifabrikker, datasentre og bitcoinfabrikker.

Hvor høy strømregningen blir, kommer an på om vi klarer å bygge ut nok ny vind-, vann- og solkraft i tide - og spare på strøm til oppvarming.

Vi kan ha nye strømsjokk i vente.

Margit:Holydamn
Margit:
Anne Marit:Faaack
Sarah:Omg er det bare fra januar?
Margit:Jup

Regningen Benjamin og vennene hans fikk for januar, var dobbelt så stor som den forrige. Så kom februar-regningen. Den var enda høyere.

Til sammen skyldte de nå nesten 14 000 kroner.

Hvordan skulle de klare å betale? Og hvordan kunne det bli så dyrt?

Benjamin lue inne
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Vi har finlest hele bunken deres med strømregninger for å finne noen svar. De 12 panelovnene forklarer noe - men ikke alt.

Selv om de hadde latt være å skru opp varmen, hadde de fått svi.

Det meste av strømsjokket skyldtes nemlig de rekordhøye prisene, og ikke deres eget forbruk. Prisene får de ikke gjort noe med. Ikke regningene heller.3

Skaffet flere jobber

Benjamin var bakpå med studiene, og hadde håpet å klare seg uten å jobbe ved siden av dette semesteret. Nå røk den planen.

En av jentene hadde klart å spare litt penger til utenlandstur etter korona. De røk også.

Benjamin skaffet seg flere små og store jobber, blant dem som barnehageassistent.

Benjamin i barnehagen
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Den rare gamle ipod-en hans viste seg å kunne selges for 2000 kroner. Så var det kredittkortet. De skrapet kassen til bunns og klarte det, sammen.

Det er hardt å være fattig student. Men det er også ganske vanlig. Alle vennene dine er i samme situasjon. Det er ingen skam forbundet med det. Studenter kan også håpe at det er forbigående.

En av tre studenter kan ikke klare en uventet utgift på 15 000 kroner. Blant arbeidsløse og uføre gjelder det rundt halvparten.4

Flere får strømmen stengt

Vi har snakket med noen av dem som ikke ikke klarte strømregningen i vinter. De er helt arbeidsuføre etter kreft, infarkt og annen alvorlig sykdom.

Likevel skammer de seg når trygden de får ikke holder til det aller nødvendigste. Strøm er en vare, og regningen må betales. Slik er meldingen til dem som ikke klarer det:

Varsel om stenging desktop
Foto: SKJERMDUMP / PrivatFoto: SKJERMDUMP / PRIVAT

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange som rammes av dette i Norge. NRK har fått tall fra tre av de største nettselskapene, med til sammen 1,3 millioner kunder.

3 700 av kundene har fått strømmen stengt hittil i år. Det er 1 000 flere enn på samme tid i 2018 og 2019, som også var år med rekordpriser.

Livet på trygd er ikke så lønnsomt i lengen. Veien til varig fattigdom er kort når en uventet regning må betales med lånte penger.

Strømstenging desktop
Foto: SKJERMDUMP / PRIVATFoto: SKJERMDUMP / PRIVAT

Dyrt å være fattig

Det er hjelp å få for noen, men ikke for alle. De som allerede får bostøtte fra Husbanken, fikk 3000 kroner ekstra til strømutgifter i år. Andre fikk penger fra NAV.

Men det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange som søkte, og hvor mange som fikk avslag.

NRK har hentet inn tall fra Oslo, Bergen og Trondheim. De viser at færre har fått strømstøtte hittil iår, enn på samme tid i 2018 og 2019.

Studenter får ingenting. De har ikke krav på støtte utover det de får i lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Det er drøyt 126 000 kroner i året.

Benjamin er heldig. Han kan jobbe.

Benjamin i barnehagen2
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Slaver av strøm

Hver femte norske husstand har strøm som eneste varmekilde - slik som Benjamin. Mange har som ham i virkeligheten bare to valg:

Betale det det koster å holde varmen, uansett pris. Eller fryse.

Er det ikke bare å isolere huset? Kjøpe varmepumpe? Eller rett og slett kjøpe solcellepanel på taket og bli kraftprodusent selv?

Sånne investeringer er bare mulig for dem som eier boligen sin selv, og har en god inntekt i tillegg. Huseiere kan også få penger til dette, fra statens Enova-fond.

Men leieboere får ingenting. De bare betaler, også for andre huseieres investeringer.5

Utsnitt fra stømregningen

Strømregningen

Strømregningen din skal bidra til å redde klimaet. Men disse kostnadene er det ikke så lett å få øye på.

Illustrasjon av ren energi

Strøm

Kraftprodusenter får støtte for å tjene mer på ny fornybar kraft, som vind og sol – såkalte elsertifikater. Du får regningen, skjult i strømprisen.

Illustrasjon av Envo midler

Nettleie

Nettleien skal betale for strømnettet. Men over halvparten er andre avgifter til staten: Enova-avgift, til strømsparetiltak. Og elavgift, som skal få oss til å spare strøm.

(Det er en skrivefeil i datoen på strømregningen. Betalingen gjelder for januar måned, perioden 01.01.2021-31.01.2021)

Vinteren kommer

Stadig færre i Norge har råd til å kjøpe sin egen bolig.

Dermed blir det stadig flere som må leie istedet, og ikke kan gjøre noe selv med strømforbruket sitt.

Finnes det en huseier som vil bruke penger på et hus han ikke bor i, for å kutte i en strømregning han ikke selv betaler?

Det må Benjamin få svar på, før det blir mørkt og kaldt igjen. Kollektivet får besøk av en vennlig mann: Eiendomsforvalter Sepp Mantel fra Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Det er nemlig SiO som eier det fine gamle huset i Blindernveien.

Benjamin viser kuldeproblem2

ÅPEN KJELLER: Kulden fra kjelleren har fritt leide opp i huset

Benjamin viser kuldeproblem

ÅPEN VENTIL: Benjamin har stappet en sammenrullet genser inn i ventilen for å stenge kulden ute

SiO kommer med løsning

SKAL VURDERE: SiO skal finne ut hva som bør gjøres for at huset skal holde bedre på varmen

SiO skal regne ut hvor mye penger de vil bruke for å få ned strømforbruket i kollektivet. Men strømprisen er det andre som styrer.

Dyr strøm betaler barnehagen

Kraftbransjen minner om at dyr strøm uansett kommer oss alle til gode. Det meste av norsk vannkraft er nemlig offentlig eid. Overskuddet betaler for eldreomsorg, skoler og barnehager.

Andre spør om strømregningen er den mest retttferdige måten å finansiere velferden på.

Dyr strøm er bra for klimaet, fordi det gjør det lønnsomt å investere i ny vind-, vann- og solkraft. Høye priser skal også få oss til å spare strøm, og slik presse ned forbruket.

Men priser og avgifter har bare effekt på dem som faktisk kan gjøre noe med forbruket sitt. Det gjelder ikke dem som er nødt til å fyre med strøm, når kulden kommer.

Det er ofte de samme menneskene som har minst å leve av fra før.

Prisen skal opp

Men av og til hender det at markedskreftene og værgudene spiller på lag med fattigfolk. Det skjedde sist i 2020. Det var det året det ikke ble kaldt.

Istedet regnet det så mye at vannmagasinene rant over. Samtidig var det feil på flere av strømkablene ut av landet. Dermed kom strømmen på billigsalg i Norge.

Bransjeforeningen Energi Norge tror de rekordlave 2020-prisene kan gi et inntektstap for det offentlige på 20 milliarder kroner. Fasiten er foreløpig ikke klar.

Men nå minker risikoen for lave priser.

I år åpnes nemlig to nye strømkabler til utlandet. Sammen med elektrifiseringen her hjemme, gir det godt håp om høyere avkastning for dem som produserer strøm.6

Samtidig øker regningen og risikoen for dem som må bruke strøm, for ikke å fryse.

Så hvem skal sørge for at Benjamin har nok strøm til å holde seg varm om vinteren, til en pris han kan betale?

Benjamin sjekker panelon
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Eiendomsdirektør i SiO, Birte Almeland kommer med gode nyheter. Hun lover å skifte alle vinduer i huset, og isolere bedre.

Men hva med å overta hele strømregningen? I SiOs egne studentbyer er strømmen inkludert i husleien.

Det er ikke aktuelt. Det er fordi huset i Blindernveien inngår i SiOs kommersielle utleievirksomhet, og ikke er en del av studentvelferden.

SiO-direktør
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Sommeren 2021 det igjen deilig å sløve i skyggen på Blindern. Men andre steder i verden er det umulig å finne ly for ekstremværet. Tegnene er tydelige.

Klimaendringene er her.

Kan milde og våte vintre bli den paradoksale løsningen på norsk strømfattigdom?

Det er uforutsigbart. I år er sommerprisene på strøm uansett like høye som vinterprisene.

Få er likevel i tvil om at det haster å snu. Vi må elektrifisere landet, og verden.

Men hvem skal betale regningen?

Portrett Benjamin
Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Les også: NAV ba strømløs søker låne grill I NRK Ytring: Nå kommer klimaregningen I Strømkabel til Tyskland kan gi høyere strømpriser I Kulden gjør at kraftkommuner tjener millioner på strøm

Klimaopprør

Fire historier om store klimatiltak som setter sinn i kok.

Kantineleder Åse Aune i forkle foran disken.

Åse mot kjøtteterne

Hun serverer vegetarpølse til sultne arbeidere. Menyen møter motstand fra mange kanter.

Owe Waltherzøe forteller.

Owes kamp for oljen

Han har kjempet mange kamper i sitt liv. Dette kan bli den tøffeste.

Njaard Kilvær er oppgitt.

Njaards klimakrangel med mamma

Vi tok krangelen med til psykolog.

benjamin portrett

Benjamins strømsjokk

Hvem skal betale prisen når Norge elektrifiseres?