Hopp til innhold

– Vi har gjort et brakvalg

– Det er fantastisk at Frp ved første anledning kommer inn med tre representanter.

Hans J. Eriksen

Hans J. Eriksen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Fremskrittspartiet har fått totalt 724 stemmer, som utgjør 7,4 prosent av stemmene, når 9782 stemmer er talt.

Frp får inn tre mandater til Sametinget. En av dem er en fornøyd Hans J. Eriksen i Østre valgkrets .

LES OGSÅ: Olli ønsker Frp velkommen

Fremme forslag om nedleggelse

– Det er fantastisk! Det er fantastisk at Fremskrittspartiet ved første andledning kommer inn med tre representanter. Vi har gjort et brakvalg, sier Eriksen.

– Hvordan vil du fremme samiske saker i Sametinget?

– Det første vi kommer til å gjøre er å fremme et forslag om at Sametinget må nedlegges fordi det er et overflødig organ. Vi har politiske organer i sameområdene, kommunestyre og fylkesstyre, som kan styre.

Skole som hjertesak

Når det gjelder arbeid i Sametinget, så har Eriksen en hjertesak.

– Jeg har registrert at samiske skoler utarmes når de hverken har lærebøker eller lærere. Hovedoppgaven for en skolemann som jeg har vært i hele mitt voksne liv, blir å få tilstrekkelig med lærebøker i samiske skoler og tilstrekkelig med lærere som kan undervise.

– Vil ikke utarme samene

Han sier at det ikke står noen steder i Frps program at Frp ikke vil jobbe for samiske saker.

– I vårt program står det at det er en berikelse for Norge at samisk språk og kultur bevares og utvikles. Det er sannheten om Frp. Ikke at vi skal utarme samene, om vi vil nedlegge Sametinget. Jeg bruker å si at Sametinget er 20 år, mens samene eksisterte før og hadde gode dager før Sametingets tilblivelse. Så jeg vet at det går an å eksistere uten Sametinget.

– Hvordan vil det merkes på Sametinget at Frp er der for første gang?

– Ved at vi fremmer forslag, om ikke de øvrige er enige i det, så er vi synlige ved at vi fremmer vår politikk. Kommer med forslag og ellers at vi er aktiv som de andre. Vi blir nok synlige, ingen fare for det.

– Ikke avhengig av noen

De største partiene i Sametinget, Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund har allerede før valget sagt klart i fra at de ikke kan tenke seg å samarbeide med Frp i Sametinget. Det bekymrer ikke Eriksen.

– Vi er ikke avhengig av å samarbeide med noen. Det er de store som ønsker makt. Det er de som må samarbeide med de mindre partiene for å få flertall. Vi er der med tre representanter selv om de ikke vil samarbeide med oss og vi blir nok synlige likevel.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK