Fjorårets vinner av Finnmarksløpets 1000-kilometer, Petter Karlsson fra Slussfors i Nord-Sverige, har kommet nesten halvvegs i årets Finnmarksløp som en hundespannene som leder an i løpet.
På sjekkpunktet Vaggatem i Øvre Pasvik må han likevel se drømmen om å bli historisk fare av gårde.
Karlssons hunder har fått diaré, og kjøreren selv føler seg ikke helt pigg han heller. Nå må han bruke tid på å pleie og hvile både hunder og seg selv.
– Det går ikke riktig som jeg hadde tenkt nei. 3–4 hunder har kraftig diare, i tillegg til at jeg har det samme selv. Jeg har ikke mulighet til å gjøre samme bragd som i fjor, forteller Karlsson.
– Må få orden på hundene og seg selv
Det var ikke uten grunn at Karlsson før løpet med selvsikkerhet kunne fortelle om sitt hårete mål.
Egentlig hadde han tenkt å hvile på sporet inn mot Kirkenes, men når han kommer til sjekkpunktet i Øvre Pasvik er det klart at han har behov for bedre sanitære forhold enn det fjellet og skogen har å by på.
– Man må tilpasse seg hundene, og nå må jeg få orden på både hunder og meg selv. Jeg har ingen mulighet for noen topplassering og må ta det mer rolig, innrømmer han.
– Nå kjører vi bare tur, sier Karlsson.
– Ikke bekymret for hundene
– Hunder på løp kan noen ganger bli syke i magen på grunn av kvaliteten på maten. Andre ganger handler det om stress, som er naturlig i en løpssituasjon. Jeg er sjelden bekymret for hundene så lenge de ikke mister vekt.
Det forteller en av de mange veterinærene som undersøker hundene på hvert eneste sjekkpunkt gjennom løpet, Sergio Maffi, nå på sjekkpunktet i Pasvik.
– Vi kan gi hundene noe medisin i tråd med antidopingreglene, men om hundene ikke har alvorlig magesykdom vil de likevel kunne yte videre i løpet.
– Men hva med kjøreren, hvordan skal han løse utfordringen?
– Jeg kommer rett fra et løp i Sverige der flere kjørere måtte trekke seg fra løpet på grunn av magesjau. Det er ikke enkelt å kombinere hundeløp med den type sykdom, som man sikkert kan tenke seg, sier Maffi.
Klokken 14.18 kjørte Petter Karlsson videre fra Øvre Pasvik og mot Kirkenes.