Forrige uke startet Finnmarksløpet i Alta sentrum.
Nesten hundre kjørere og nesten 1000 hunder deltar i løpet.
Én som ikke deltar på årets løp er mangeårig hundekjører Thomas Wærner.
- Les hvorfor Thomas Wærner i år ikke deltar i løpet
Derfor svarte han på spørsmål fra leserne om alt mulig rundt hundekjøring.
Olivia lurte på om hundene kjøres veldig hardt når det er løp? Og om hundespannene som kommer langt ned på resultatlisten er dårlig trent?
– Hundene som kjøres i toppen er meget godt trent, både mentalt og fysisk, svarer Wærner.
– Men det er alltid noen som har overvurdert spannet sitt. De fleste er flinke til å se at man må hvile, og de som eventuelt ikke er det, blir stoppet av reglene som er meget strenge.
– For mange er det å komme i mål som teller, det er en bragd i seg selv. Noen kjører for eventyret, andre kjører unge spann, osv., svarer Wærner.
Hva er et godt hundespann?
Camilla ville vite hvordan Wærner tenker når han skal sette sammen et godt hundespann.
– Et godt spann består av flere typer hunder, men de må gå økonomisk sammen. Noe av dette gjør man med trening, men noe er genetisk. Hundene må ville og ha en egen driv, de som ikke har det passer ikke til å kjøre de lange løpene, svarer Wærner.
Thea lurte på hva som er Wærners beste tips for å bli en god hundekjører, og hvordan man får økonomien til å gå rundt?
– Det var ikke et lett spørsmål, svarer Wærner før han utdyper.
– Å ha det gøy med hunder både, i hverdagen og i løp, er det viktigste. Men dette er en dyr sport og det er mange som samarbeider for å få det til. For eksempel at man slår sammen kennelene.
– Økonomi er en veldig stor del av hundekjøring, og har man ikke råd til det bør man ha færre hunder, legger Wærner til.
- Få med deg spenning, historier og bilder fra vidda på NRKs egen finnmarksløp-side her.
Hva spiser kjørerne og hundene underveis?
Stein Petter lurer på hvor flinke hundekjørerne er på å få i seg riktig ernæring, og om en kokk hadde vært en god idé å ha med seg på løp.
– Hvert år sier jeg at nå må jeg bli flinkere til å få i meg riktig mat og væske. Hvert år sliter jeg selv med å klare å spise. Jeg mister helt matlyst, så en kokk hadde hvert supert, svarer Wærner.
– Noen kjørere er meget flinke mens andre kan bli mye bedre. Man blir meget trøtt når man ikke får i seg riktig mat.
Helt konkret bruker Wærner ha med seg frysetørket mat i løypa, og det går mye i nøtter.
– På sjekkpunkter går det mye i kylling og sauser. Mye fett, sier han.
Men noe snop og sjokolade blir det lite av.
– Jeg unngår alt av sukker.
Én ting er derimot en sikker vinner.
– Jeg drikker Farris. Det går alltid ned, selv om man ikke har lyst på.
Han understreker også at hundene må få i seg riktig mat for å holde motivasjonen oppe.
– De beste er meget gode på dette. Det er viktig å bruke et godt balansert tørrfôr og kvalitetskjøtt. Skal man vinne, er dets trening, restitusjon og ernæring som teller.
Hva med humøret underveis?
Øyvind lurer på om det er vanskelig å holde humøret på topp med så lite søvn, og om de sover på sleden?
– Ja, det er en av de virkelig vanskelig utfordringene man har. Søvn påvirker mye, dårlige beslutninger, reaksjonsevne osv., svarer Wærner.
Han sier at man ser tydelig hvem som klarer å holde seg positiv og holde «driven» mot målet.
– En trøtt hundekjører skaper ikke trygghet for hundene. Hundene føler det med en gang, man ser også farten går ned.
Han legger til:
– Det er meget individuelt hvordan man takler dette. Stress påvirker mange og man må lære seg å slappe av og nyte den herlig turen med hundene, selv om man er i et løp.
Hvilke hunderaser brukes?
En annen leser lurer på hvilke hunderaser som kan brukes til hundekjøring og om det er regler for det?
– I hundekjøring kan alle hunder brukes, men i de lange løpene må de ha visse egenskaper, særlig det med pels og appetitt, svarer Wærner.
Les flere spørsmål og svar fra Thomas Wærner i kommentarfeltet under:
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett