Kritisk til at halvparten bryter hundekjøringsløp: – En sport som er i et dypt forfall

Finnmarksløpet nærmer seg slutten.

Mens juniorene og 600-kilometersklassen er kommet i mål, venter man spent på hvem som kommer i mål på den lengste 1200-kilometersklassen fredag kveld.

Men på veien mot mål har mange brutt.

I 600-klassen har 33 av 68 spann brutt.

Det gir en foreløpig brytprosent på 49.

I 1200-klassen er brytprosenten foreløpig på 45 prosent - til tross for at ingen har kommet i mål.

Det kan være mange grunner til at hundekjørere bryter, men ofte skyldes det at hundene får skader.

Enten bestemmer hundekjørerne selv at nok er nok, eller så kan en veterinær ta ut hunder de mener halter eller ikke bør fortsette.

Én av dem som mener altfor mange bryter hundekjøringsløp er Trond Ørslien.

– Brytprosenten er et tveegget sverd, sier han til NRK.

Han er ingen hvem som helst i hundekjøringsmiljøet.

– En sport i dypt forfall

Ørslien har kjørt Femundsløpet og Finnmarksløpet fem ganger – og kun brutt én gang.

– Ser man på det fra et moderne dyrevernsperspektiv, er det flott at man har lav terskel for å bryte og at reglene er strenge, sier Ørslien.

Han fortsetter:

– Men ser man hva sporten er tuftet på, og dens verdier, er brytprosenten et signal om en kultur og en sport som er i et dypt forfall.

Det var tidlig på 80-tallet at man ville ha en norsk variant av det verdenskjente løpet Iditarod i Alaska.

– I Iditarod var grunntanken at man skulle ta vare på kulturen, historien og ikke minst hundene, i en tid da snøskuteren holdt på å ta over.

Først ut var Finnmarksløpet i 1981, før Femundløpet ble arrangert ti år senere.

Men etter hvert som hundekjøringsløpene har fått mer oppmerksomhet, både i media og i miljøet, har fokuset endret seg:

– Det betyr ikke en døyt for mannen i gata i Norge om du har fullført Finnmarksløpet. Det er totalt uinteressant. Det som folk er opptatt av, det er hvem som vant, sier Ørslien.

– Kan ikke leve med at 40–50 prosent bryter

Han får støtte fra kamerat og hundekjøringskollega Thomas Wærner.

– Det vil alltid være en viss brytprosent i langdistanseløp. Noen får syke hunder, noen har ikke trent nok og det er alltid en grunn.

– Men vi kan ikke leve med at 40–50 prosent bryter. Det er ikke greit.

Wærner har medaljeskapet fullt, og har vunnet både Femundløpet, Finnmarksløpet (tre ganger) og Iditarod.

Men selv den seiersvante 51-åringen mener sporten har fått for lite fokus på at hundekjørerne skal fullføre.

– Når førstemann er gått i mål, så begynner folk å se på klokka. Det er litt skummelt. Det vi burde gjøre er å heie på de som ligger bak og gjøre alt for at de skal kunne komme i mål.

– Jeg syns vi burde snu fokus fra å vinne, til å få flest mulig i mål.

Nettopp det å få ned brytprosenten er noe Ørslien ønsker å gjøre noe med.

Lagde helt ny konkurranseform

For i tillegg til å være hundekjører, er han også rennleder for Gausdal Marathon (300 km.).

– Vi vil ta bort stresset i starten. Vi konkurrerer på en ny måte, ikke på tid men på dyrevelferd.

Her kjøres det første døgnet uten at kappløpet er i gang – en prolog.

Kriteriene er kun å komme innenfor en gitt tidsfrist, og med hundene i så god forfatning som mulig.

Først på døgn 2 begynner kappløpet med fellesstart.

Men hvorfor har man tatt dette litt uvanlige grepet?

Det skyldes det flere årsaker til, men i all hovedsak dreier det seg om hundevelferden.

– Jeg snakket med dyrleger som hadde vært med på løp i veldig mange år.

– De sa at det aller meste av skader på hunder kan spores tilbake til ting som har skjedd det første døgnet. Da er intensiteten mye høyere og både hunder og kjører får lett overtenning, sier Ørslien.

Det er en oppfatning som Wærner er enig i.

– De fleste som kjører Finnmarksløpet eller Femundløpet får problemer med spannet i løpet av de første 20 milene.

Men hva har denne prologen egentlig ført til?

– Vi ser generelt at det blir ganske få skader. Men det er for tidlig å konkludere med noe som helst etter kun fire utgaver med prolog. Dette er et forsøksprosjekt.

– Burde prolog bli normen i hundeløp fremover?

– Det må de ulike arrangørene bestemme seg for. For som det er nå i dag, så har jeg ikke noen inntrykk av at arrangøren og miljøet bryr seg noe om at halvparten bryter.

Kan ikke ha et slikt løp uten at noen bryter

– Jeg er ikke så opptatt av de tallene.

Det sier rennleder Rita Hallvig i Finnmarksløpet.

– Hvert år har sine utfordringer, og jeg tror ikke man kan ha et slikt løp uten at noen bryter.

I år har været vært uvanlig varmt i starten av uken.

Det har ført til at hunder har blitt overopphetet, og flere hundekjørere har fortalt at de har måttet ta lengre pauser enn normalt for å la hundene få kjøle seg ned.

– Så med tanke på vær og føre i år, mener jeg alle som kommer seg i mål på 1200-klassen i år vinnere.

Likevel er hun klar på at Finnmarksløpet ønsker seg en lavere brytprosent.

– Men man ønsker jo flest mulig i mål. Og da jobber vi med å legge til rette for det.

Hun sier også at reglene rundt hundehold har blitt strengere de siste årene. I tillegg har veterinærene fått større myndighet til å ta ut hunder de mener ikke bør fortsette.

– Ja, det har blitt strengere. Men jeg syns veldig mange kjørere er blitt utrolig flinke til å ta vare på hundene sine.

Hallvig er godt kjent med Ørsliens prolog-grep, og liker tanken.

– Personlig syns jeg det er en spennende tanke å prøve noe nytt på et langt løp.

– Men det er ikke jeg alene som bestemmer det. Det er en sportslig komité i Finnmarksløpet som bestemmer det, legger hun til.