– Det er naturopplevelsen, å avle frem løpshunder, å konkurrere med egne hunder som stadig har gitt det mening. Det går aldri fortere enn det svakeste ledd, og hele tiden jakter man på noe bedre.
I 32 år har Dag Torulf Olsen jaktet på det lille ekstra som skal ta han og hundene litt videre og litt raskere fram. Det er derfor ikke noe problem å tro på han når han sier hundekjøring er en farlig sport.
– Klart dette er farlig, det er jo jævlig dyrt! kvitterer Dag Torulf fra Hammerfest.
Dag Torulf Olsen vet bedre enn de fleste hundekjørere hva det kan koste å ha hundehalm og potesalve i blodet.
Har gjennomført «alle» hundekjøreres drøm
– Dette er Cara. Hun gikk i mål på Iditarod. Og så har du Vilja her. Hun var også med på Iditarod som unghund, og endte med å kjøre i mål på Ykon Quest for en hundekjørerkollega. Det var artig! sier Dag Torulf med stolthet.
Han snakker om de virkelig store internasjonale løpene over dammen, med en kjennskap bare de som har kjørt løpet kan benytte seg av.
I fjor kom han kom i mål på Iditarod etter å ha kjørt i mål på en respektabel 30. plass, og som beste førstegangskjører til sjekkpunktet Rohn.
Mange hundekjørere har verdens lengste hundeløp i Alaska som sitt aller mest hårete mål, men langt fra alle får drømmen oppfylt.
Men den virkelig kostbare dramatikken oppsto etterpå. Flyet hele teamet skulle ta hjemover gikk plutselig ikke. Den billigste løsningen for å komme seg fra Alaska til Seattle ble å leie en liten lastebil, og laste inn. 53 hunder, sleder, utstyr, handlere og kjørere – klar for å kjøre 3 800 kilometer.
Kjører siste Finnmarksløp med "lånte" hunder
– Iditarod er mye lengre, men jeg opplever likevel at Finnmarksløpet kan være tøffere. Løypa er mer variert i Finnmark, og med dårlig vær er det for meg verdens tøffeste løp, sier veteranen.
Og det er altså her hjemme han velger å avslutte. Han har ennå cirka 400 kilometer igjen av sitt siste Finnmarksløp. Det kan komme godt med, når han skal ta farvel med sporten.
– Konkurransehunder, og Finnmarksløpet spesielt, har vært en stor del av mitt liv. Nå er planen å gå ut med stil, og kanskje komme inn som en av de fem første, sier han vemodig.
Derfor er det lettere ironisk at Dag Torulf er halvvegs i årets Finnmarksløp, hans aller siste, med "lånte"hunder. Spannet han har brukt tiår på å avle fram selv har han allerede solgt til konkurrenter.
– Det er nok sannsynlig at jeg alltid blir å finne langs løypa, der jeg følger litt ekstra med, sier han.