Julenissen drømmer om å være nisse på heltid
En yrkessjåfør fra Hammerfest vil forvandle «Snøhvitbyen» til julenisseland. Han reiser til Finland for å lære oppskriften på nisse-business fra den mektige Joulupukki.
Utenfor bilruta springer en rekke reinsdyr over veien, tegn på liv i en verden av frostrøyk og snøkledde trær.
– Det hadde ikke tatt seg ut å kjøre på Rudolf, sier Julenissen jovialt og venter tålmodig et sted i det norsk-finske grenselandet.
Han vil ikke at NRK skal publisere navnet hans: «Det vil ødelegge illusjonen.» Men vi kan avsløre at mannen i 60-årene er høy og har en mage av det slaget man får «når man har slanket seg i 15 år og lagt på seg 30 kilo».
Bak rattet i sin gamle Mercedes er han ikke kledd som nisse, men har på seg en komfortabel fleecejakke.
Planen hans er å bli en turistattraksjon.
(Flere av illustrasjonsbildene i denne saken bearbeidet med digitale effekter.)
Julenissen vil åpne en julebutikk i hjembyen Hammerfest hvor cruiseturistene kan komme og ta et bilde med ham. Fra nyttår skal han være nisse på heltid.
– Klarer vi å bygge opp «bisse-nissen», altså business'n – ho ho, så får vi med enda flere reiselivsaktører, forteller Julenissen med blikket rettet mot veien.
I hjembyen står både politikere, næringslivet og flere enkeltpersoner klare til å kaste seg ut i nisseindustrien, forteller han.
Nissen er på vei til Rovaniemi, kjent som julenissens offisielle hjemby. Byen ligger på samme breddegrad som Mo i Rana og tjener rundt 300 millioner euro i året på turisme.
Hammerfest-nissen vil finne ut hvordan finnene klarte å kapre nisseturismen når Norge er så mye nærmere Nordpolen. Kanskje Joulupukki vil dele oppskriften med en hyggelig norsk nisse?
Dessverre har verken e-poster eller telefonsamtaler til Finland gitt noen garantier for at det blir mulig å treffe julekongen selv.
– Finnene er spesielle, vet du. De skal gjøre alt på finsk og nekter å snakke engelsk. Det er ikke sikkert vi får noen varm velkomst der borte, advarer Julenissen fra Hammerfest.
Han har heldigvis en plan og en verdifull gave i bagasjen.
650 kilometer nord for juleland
I byen vi har lagt bak oss er det mørkt store deler av døgnet på denne tiden av året. Utendørs ser man lite til folk i Hammerfest.
Første adventssøndag er unntaket. Da lokkes mange av byens 10.000 innbyggere til sentrum for å gå i fakkeltog med ordføreren og Julenissen.
Etter årets juleparade var Julenissen strålende fornøyd med et par smokker han hadde fått i gave. Når unger skal vokse av seg vaner, er det visst vanlig å involvere nissen. En gang fikk han en stor bærepose av en liten jente og gikk med den gjennom hele paraden. Posen viste seg å være full av bleier – heldigvis ubrukte.
Siden Statoil begynte å utvinne gass fra Snøhvit-feltet, cirka 140 kilometer ut i havet nordvest for Hammerfest, har byen gjennomgått en kraftig oppussing: Nytt kulturhus, nye skoler, ny kai, opplyst strandpromenade.
– Hammerfest trenger bare å bli mer kjent ute i verden. Byen trenger et trekkplaster, sier Julenissen og løfter øyenbrynene megetsigende.
Mer enn 30 år har gått siden han tok på seg drakten for første gang og spaserte inn på byens sykehus med en gavesekk. Han hadde ikke skjegg den gangen, bare en nissemaske av plast. Barna ble likevel glade.
Nisselivet gav mersmak.
Nytt eventyr i vente
Underveis til Rovaniemi beskriver Hammerfest-nissen alle hjembyens attraksjoner. Byfjellet hvor nissehytta står klar, de vakre turområdene, hundekjørerne og havet som omgir Hammerfest. Han prøver å telle alle dagene med nordlys.
– Så nært Nordpolen må man bare satse på reiselivet, mener han.
Nå pumpes rikdommer inn i Hammerfest gjennom en langt rør i havet, i fremtiden skal de komme med turistene.
– For én dag blir det slutt på det eventyret, og da må vi ha flere bein å stå på.
– Hvor lenge har du tenkt å leve da, spør Bjarne Halvorsen fra passasjersetet. Bjarne nærmer seg 70 år og er Julenissens faste følgesvenn på tur. Han er nissens fotograf og postkortmester.
Kompisene humrer lenge. Men nissedrømmen handler om mer enn å ha en liten pensjonistforretning. Julenissen vil være byens første nisse, han som starter juleeventyret i Hammerfest.
For man trenger bare å kaste blikket mot Finland for å se at det ligger penger i nissing.
Julenissens sjarmørplan
I desember finnes det knapt ledige hotellrom i Rovaniemi. Tre dager før avreisen var prisen for to netter i en rød tømmerhytte i granskogen 14.000 kroner.
Redningen ble en liten leilighet med egen badstue et steinkast unna Santa Claus Hotel, byens gågate og Lordin aukio – torget som ble omdøpt etter at det finske metallbandet Lordi vant Eurovision i 2006.
Suvenirboder leder til det enorme juletreet på torget, restauranter tilbyr lokale spesialiteter av rein, laks og bjørn.
Samtlige servitører du ser i Rovaniemi er utkledd som nissens gode hjelpere med enten røde vester eller spisse luer.
– De er flinke, finnene, sier Julenissen beundrende.
– De kan turisme, nikker Bjarne.
Kompisene har en antagelse om hvorfor man ikke ser maken i Nord-Norge: Det er nok på grunn av oljen. Mens Norge har sittet med «olje i øynene og ræva full av gass», har finnene vært nødt til å tenke kreativt og bygget næringer av snøfnugg.
Etter noen glass med rødbrus og en saftig biff (ikke Rudolf), avslører Julenissen sin hemmelige plan.
Han skal møte dronningen av Rovaniemis turisme, også kjent som direktøren for Visit Rovaniemi: Sanna Kärkkäinen.
– Det er klart en dame som Sanna kan ordne at Julenissen fra Hammerfest får møte nissen her. Tenk for et flott bilde det skal bli med de to nissene, sier han med et smittende smil og full tiltro til universet.
Man må jo bli sjarmert når Julenissen kommer med gave?
Nissens rike vokser
Finske myndigheter begynte på 1980-tallet å promotere Lappland-provinsen som nissens hjem. Historien om nissen og Rovaniemi startet enda tidligere, med et formelt besøk av en amerikansk presidentenke.
Eleanor Roosevelt var i Finland for å se effekten av FNs hjelpeprogram som ble rettet mot et brent Europa etter andre verdenskrig.
Roosevelt hadde hørt at Santa Claus bodde på et avsidesliggende sted i den arktiske regionen og ønsket å få møte ham. Et lite tømmerhus ble i all hast tegnet av arkitekt Ferdinand Salokangas og bygget i den nordfinske skogen.
Etter at horder av turister hadde funnet veien til Rovaniemi, flyttet Joulupukki like greit inn i 1987.
En liten landsby hadde allerede blitt innredet for ham – med postkontor, butikk, hytte og reinsdyr. Siden har man kunnet treffe Santa Claus i Rovaniemi hver dag, nesten uten kø på sommeren, de siste 30 årene.
– Jeg tror faktisk jeg har holdt på lenger, sier Julenissen fra Hammerfest.
I dag lyser nisselandsbyen opp mellom grantrærne, sju kilometer utenfor Rovaniemi sentrum. Mye har skjedd siden Eleanor Roosevelt i 1950 sendte et brev fra tømmerhytta som fremdeles skal befinne seg i området.
Julenissens skinnende kontor er den ubestridte hovedattraksjonen.
Velkommen til juleland
Det er gratis å vandre rundt mellom de julepyntede trehusene i landsbyen. Det myldrer av turister og travle julealver.
– Butikk, butikk, butikk. Her har de virkelig slått opp julebiss'nissen. Dette er som et kjøpesenter, sier Julenissen fra Hammerfest.
Nisseluen hans er stuet bort. Han fikk klar beskjed før ankomst: Kostyme er ikke tillatt.
Han legger godviljen til: En så flott julenisse på frifot hadde skapt kaos i dette juleland.
– Ute blant de lysende trærne er det virkelig fint. Skikkelig julete. Selv om det oser penger, så oser det jul også, synes Julenissen.
Barn aker, lager snøengler og kaster snø i lufta. De konkurrerer om å få flest snøfnugg på tunga. De våte flakene er en opplevelse for livet.
Foran nissens kontor markerer en rekke stolper at du har passert den magiske polarsirkelen. I en av suvenirbutikkene kan du få et personlig diplom som beviser det.
Fem år gamle Diego fra Madrid gråter nesten av utålmodighet i køen til nissen. En hel uke har familien besøkt magiske Rovaniemi. Etter å ha tilbrakt gårsdagen med huskyer erklærte Diego at de burde bli for alltid. I dag heller han mer mot å ta «alt» med seg hjem.
I det guttens møte med Rovaniemis store sjef skal foreviges, blir julealvene strenge. Nissens alver har enerett på fotografering og hindrer NRK.
Julealvene er blide når de kan, men håndfaste når de begrenser adgangen til selveste Joulupukki.
Disse alvene kommer aldri til å slippe Julenissen fra Hammerfest i nærheten av Joulupukki med en rød drakt.
Heldigvis har tiden for audiens med dronningen av Rovaniemis turistindustri endelig kommet.
«En dame som Sanna» må kunne ordne et møte mellom nissene.
Ikke spøk med nisseskjegget
I bilen mottar nissen en telefon. Nissefar svarer med et «ho ho», men det gode humøret varer ikke lenge.
– Nei, er du helt tullete!?
Det er en journalist fra Finnmark Dagblad i andre enden.
– Du kan ikke skrive at Julenissen skal få seg et nytt skjegg! Det er da klart at Julenissen kun har ett skjegg – sitt skjegg, roper han.
Journalisten ville ha en kommentar om at Julenissen nylig mottok 19.000 kroner fra Hammerfest kommune. Nissen hadde bedt om støtte til blant annet å fikse skjegget sitt.
– Det er en investering. Hammerfest har troen på julenissen.
Noen kilometer senere ber han Bjarne om å sende journalisten en SMS:
Nissen har vært i kontakt med en skjeggmester i Sverige for å få skjegget sitt stusset og stelt. Han takker byen for støtten.
Dessverre har skjeggmesteren i Göteborg varslet at han neppe rekker å hjelpe nissen før jul.
Julenissen vasket skjegget sitt nylig i håp om «at det skulle bli litt lettere å puste i det».
Siden har det vært helt umedgjørlig.
– Jeg har prøvd å ha litt vann i det, men det stritter til alle kanter, klager nissen.
Han titter håpefullt i bakspeilet:
– Du har vel ikke med deg noen hårprodukter, du da?
Det egentlige hovedkvarteret
Lokalene til Visit Rovaniemi på Lordis torg er overdådig pyntet til jul, mens brosjyrene avbilder julenissen, reinsdyr, hundesleder og nordlys. Her koordineres samarbeidet mellom nærmere 200 selskap som driver juleland.
Sanna Kärkkäinen kommer stigende ned fra en trapp i dressjakke og olabukse. Julenissen fra Hammerfest hilser med et «ho ho».
– Snakker du svensk, spør han håpefullt på norsk.
– Jeg kommer fra innlandet. Der snakker vi bare finsk, dessverre. Jeg lærer russisk nå, svarer hun på engelsk.
Hammerfest-nissen overrekker en offisiell gave fra hjembyens ordfører til Sanna. Det er et tungt pyntefat som avbilder Håja i midnattssol slik øya fremstår fra Hammerfest.
– Ho ho! Da har jeg fått overlevert en gave i dag også, smiler nissen.
Sanna er en ivrig skiløper som har utforsket Norge på telemarkski mange ganger. Det blir stadig mer populært å besøke nordiske land, en trend Rovaniemi nyter godt av, forteller hun.
– I fjor hadde vi 18 prosent flere registrerte overnattinger enn året før.
Denne sesongen har feriestedet blitt utvidet med 1000 nye sengeplasser i igloer, trehytter og glasshus. Kinesiske investorer har bygget hotell. Bissenissen mangler bare å knekke koden for helårsturisme.
– Klart kan man ha juletid hele året, også i midnattssol, synes Sanna.
Julenissen fra Hammerfest kan ikke holde seg:
– Kunne du ha tenkt deg å flytte til Hammerfest og hjelpe oss i gang med nisseturisme der?
– Å nei, det er jo her julenissen bor, svarer hun profesjonelt.
– Vi har flotte skiløyper!
– Du kan jo levere ønsket ditt til nissen, ler hun.
Betyr det at Joulupukki er klar for et møte? Julenissen fra Hammerfest er fleksibel. Han kan komme før eller etter stengetid, skjule drakten eller ta den på et sted hvor ingen barn ser ham.
Sanna kan ikke garantere noe, men hun lover å ringe hvis den finske nissen får ledig «filmtid».
– Det blir vanskelig å få innpass til Joulupukki med nissedrakt. Tenk på forvirringen det vil skape, advarer Sanna til avskjed.
Timene går uten at hun ringer.
Kan det være at Hammerfest-nissen må reise hjem fra juleland uten å få ønsket sitt oppfylt?
– Vil dere treffe nissen?
Nissens underjordiske grotte åpnet dørene på slutten av 90-tallet. Santa Park befinner seg i enden av en lang gang som bader i rødt lys. Ulvehyl setter stemningen.
Vi slipper å kjøpe inngangsbillett, men Julenissen fra Hammerfest må være kledd i sivil her også. Santa Park lukter pepperkaker, julemusikken pumpes ut av høyttalerne.
Bjarne knipser bilder av en glitrende juletreskog når følget plutselig blir innhentet av en sjefsalv i grønn kjole.
– Vil dere treffe nissen?
Det må bli et kort møte, for alvene er i ferd med å vise en forestilling. Med en oppfordring om å følge etter henne marsjerer sjefsalven til en tredør og åpner den.
Der sitter selveste Joulupukki på en utskåret trestol.
Mannen med det krøllete skjegget er forberedt på besøk og vet hvem vi er. Han reiser seg opp og rekker ut hånden, snakker svensk:
– Hei hei, har dere det bra? Har dere med ønskeliste til meg?
Julenissen fra Hammerfest finner fatningen fort, selv i olabukse og fleecejakke.
– Jeg ønsker meg en ny Mercedes. Kan du fikse det, spør han kjekt.
– Reinsdyr er bedre, parerer Joulupukki.
Han virker overbevisende nok bak brillene og det mektige ansiktshåret. Kanskje bare litt ung.
Den finske nissen forteller at han flyttet til Rovaniemi fordi byen har både flyplass og togstasjon, slik at verdens barn kan komme og møte ham, men han har en «veldig hemmelig» bolig inne i skogen også.
Så lenge alle barn og familier får en fin jul er verden en fin plass. Norge har han aldri tenkt på å flytte til. Finland har alltid vært hans hjem.
Joulupukki går aldri ut av rollen.
Nissene måler hverandre gjennom brillene.
– Dere må huske å få med dere den magiske forestillingen, smiler sjefsalven.
Møtet med Joulupukki er over.
Han ønsker oss en god jul.
Forestillingen er magisk.
Etter alveshowet strømmer publikum til suvenirkassene.
Mange får juleønskene sine oppfylt tidlig i år.
– Om jeg hadde fått skiftet kjapt på rommet hvor vi møtte finskenissen, så hadde ikke noen barn eller turister sett meg. Det burde ha vært mulig, observerer Julenissen fra Hammerfest tørt.
Ville aldri ha delt skjegg
– Joulupukki har for stort skjegg. Man ser jo nesten ikke ansiktet hans, og tenk så mye det må veie, sier nissen når Joulupukki og alvene hans er utenfor hørevidde.
Det har vært en lang dag i Rovaniemis glitrende fornøyelsesparker. Vår julenisse har gått tom for tid.
– Jeg lurer på hvor mange nisser de har som går på skift her i byen, sier Bjarne.
– Tror du de har hvert sitt skjegg? Det kan vel ikke være sånn at de deler, spekulerer Hammerfest-nissen.
Noe skjer i lommen hans. Han skvetter og fisker opp mobilen, blir stille lenge mens han leser e-posten som har kommet inn.
Den er fra skjeggmesteren i Göteborg.
Han lover å ordne det umedgjørlige nisseskjegget i løpet av de neste dagene og definitivt før jul. Han har sendt bilder av håndverket sitt også.
– Det blir noe helt annet enn Joulupukkis skjegg. Det blir nydelig, sier Julenissen med en stemme full av beundring.
Blå øyne titter opp over brillene:
– Vi har en jobb å gjøre i Hammerfest med tanke på turisme, men bare vent! Vi skal ikke bli sittende med skjegget i postkassen i verdens nordligste by, sier Julenissen.
På morgenkvisten venter en lang kjøretur tilbake til Finnmark, og nissing på butikk. Da skal han igjen bli den elskede figuren som inspirerer til godhet, skiller de snille fra de slemme og belønner dem som fortjener det. Julenissen er gledens midtpunkt i enhver forsamling.
Tenk for en drøm å leve slik på heltid.