Det kunne få katastrofale følger om samiske barn ikke ryddet til jul

Les samisk versjon her / Loga sámegillii

Den samiske julenissen kom ikke med gaver, han kom med straff. Det er i alle fall historien mange samiske barn har vokst opp med.

Juovlastállu kom for å straffe de barna som ikke gjorde som han ville i jula. Hans ønsker var enkle, han ville at folk skulle holde hviledagen hellig.

Straffen var ikke like enkel, den var både blodig og redselsfull.

Juovlastállu ønsket at gårdsplassen skulle være ryddet, ved skulle være hugget og vannet hentet. Alt skulle være rent og fint til en rolig jul. Barna hadde et spesielt ansvar for gårdsplassen.

– Julaften var den farligste dagen i året, forteller Odd Mathis Hætta som er tidligere førsteamanuens i samisk kulturvitenskap og samisk språk.

Hver julaften kom stállu susende gjennom gårdsplassen med sin raid. Da var det avgjørende at gårdsplassen var ryddig og at stállu ikke satte seg fast i rot. Hvis ikke kunne det yngste barnet bli vekket på natta av selveste stállu.

– Hvis stállu var forarget sugde han hjernen ut av det yngste barnet. Det kunne være dramatisk og all grunn til å ha det ryddig, sier Hætta.

Margrethe Vars fra Karasjok husker også dramatikken ved å rydde gårdsplassen til jul.

– De ungene som ikke ryddet, kunne risikere å måtte gå ut å løsne sleden til stállu hvis han satte seg fast, sier Margrethe.

– Det ble litt mer action over ryddingen da, minnes hun.

Margrethe har videreført stállu-tradisjonen til sine barn. Men hun har valgt å hoppe over barnas fare for en smertefull død.

– Ungene var med på ryddingen, og med stállu ble ryddingen litt spennende for ungene. Det lå litt ærefrykt bak, sier Margrethe.

Sekken til juovlastállu

Det var ikke bare voksne som skulle holde hviledagene hellig i jula. Barna måtte også holde seg i ro og ikke rase rundt og leke voldsomme leker.

– Det var ikke lov for oss ungene å ake på helligdagene i jula. Da kunne vi ende opp i sekken til stállu, minnes Margrethe.

Å kjede seg i noen timer hørtes nok langt mer fristende ut enn å havne i sekken til juovlastállu.

– Det var stort fokus på å holde juledagene hellig, sier Margrethe.

Oppdragende funksjon

I dagens samfunn høres alt dette ganske brutalt ut. Men tanken bak var god.

Både stállu, huldra, draugen og flere mytologiske karakterer hjalp foreldrene med oppdragelsen av barna.

– Stort sett alle karakterer i samisk mytologi fungerte som ris bak speilet, sier Margrethe.

Foreldrene kunne for eksempel si til ungene at de ikke måtte gå til elva alene, for der var draugen. På denne måten slapp foreldrene å være redd for at ungene skulle drukne.

Modernisert samisk nisse

Mye av tradisjonen med juovlastállu har falt bort i moderne tider.

Det er ikke lenger like aktuelt å la det minste barnet være redd for at stállu skal komme å suge hjernen ut av barnet.

Ikke alle har en gårdsplass å rydde heller.

– Dette med stállu er ikke så aktuelt i borettssalg eller moderne hjem, sier Hætta.

Noe av det skumle henger likevel igjen i samiske områder.

Mange foreldre har kombinert den vestlige julenissen og juovlastállu. Den som da kommer inn døra på julaften er en kjempeskummel nisse som gir gaver.

NRK Sápmis radiolytterne har sendt inn sine erfaringer med den skumle samiske nissen. Her er noen av bidragene.

«Vi var på besøk hos noen slektninger på julaften. Og der kom julenissen inn med kjettinger i handa. Slo med den fra vegg til vegg. Æ holdt på å tisse meg ut da ja!!»

«Ongan mine har alltid hatt skummel julenisse. Når sekken var tom så var det alltid den som fikk den siste pakken som ble forsøkt putta i sekken😜 ongene var vettskremte og fikk nesten ikke sove lillejulaften.»

«Det har blitt folk av oss også, tror jeg. Selv om jeg fortsatt har fryktbasert rydding utenfor huset og er livredd for hvem som kommer inn døra på julaften.»