Når naturen er i veien

Ute i en skog i Bamble kommune i Telemark har snøen lagt seg som et tykt teppe. Det er stille her ute. Unntaket er den rytmiske lyden av traskende vinterstøvler.

Men Geir Vala og Petter Ellefsen er ikke her for å søke skogens ro. Tvert imot har deler av denne skogen vist seg å være et uromoment for trioen.

– Dette er området vi har kranglet litt med Statsforvalteren om, forteller Petter Ellefsen.

Han er seniorkonsulent i Frier Vest. Selskapet er i gang med å bygge en av landets største næringsparker her langs Frierfjorden.

Da passer det svært dårlig at det er hule eiketrær og flere andre viktige naturtyper i deler av planområdet. Men det er ikke uvanlig å støte på natur når man skal bygge i naturrike Norge.

Så hva gjør vi når vi støter på viktige naturverdier som vi har blitt enige om å bevare?

Mer enn 1500 arter av insekter, sopp og lav, mange av dem sjeldne eller rødlistede arter, har hule eiketrær som sitt eneste levested.

Trærne anses faktisk så viktige for økosystemet at de blir automatisk vernet av naturmangfoldloven.

Hule eiker fortsetter å gjøre nytten som insektenes matfat også etter at de dør og faller over ende.

Derfor foreslår selskapet at de kan grave opp trærne og legge trestammene tilbake i utkanten av området med den samme jorda etter at byggingen er ferdig.

I en slags trekirkegård.

Snedige løsninger

Forslag som trekirkegård er et eksempel på hvordan utbyggere får lov til å bygge i naturområder som i utgangspunktet skal bevares.

Det finnes ofte et kompromiss eller en snedig løsning når naturen – bokstavelig talt – kommer i veien.

Treet i veien

Statens vegvesen hadde ikke tid til å vente på at fredningen av et gammelt eiketre skulle oppheves da de skulle bygge fylkesvei 49. Så de valgte rett og slett å bygge veien rundt eika ved Tørvikbygd i Hardanger.

Trærne på kollen

Rundt en halv million kvadratmeter skog ble hogd for å gjøre plass til Grenlandsporten næringspark i Porsgrunn kommune.

Utbyggerne ble enige med statsforvalteren om at de kunne fjerne syv områder med ulike typer viktig skog, så lenge de tok vare på de aller viktigste naturverdiene i området. Dette ble løsningen.

Asfaltering av myr

På Helgeland har en veibygger asfaltert en 3000 år gammel myr for å bygge vei på en mer miljøvennlig måte. Ved å presse myra til halv størrelse og legge E6 på toppen, skal de hindre at 90 prosent av karbonet slippes ut i atmosfæren.

Statens vegvesen gir ros, mens naturvernere påpeker at løsningen fortsatt vil ta knekken på dyre- og planteliv i myra.

Salamanderdammen

Vestby kommune flyttet nærtruede salamandere fra sin naturlige dam til en menneskeskapt dam for å gjøre plass til en ny næringspark. Flyttingen ble en suksess, takket være hjelp av biologer og naturvernere.

Den nye dammen er regnet som et av de 10 beste miljøene for amfibier som frosk og padde, spissnutefrosk og salamandere. Men mye vil ha mer.

I 2023 ble det bestemt at næringsparken skal utvides, så kommunen vil flytte dammen igjen. Denne gangen nekter naturvernene å bidra, og har istedenfor politianmeldt kommunen for miljøkriminalitet.

Trekirkegården

Lindesnes kommune ønsker å hogge ned over 8000 kvadratmeter kystnatur, for å etablere ett av Norges største steinbrudd for produksjon og eksport av stein.

Lokalbefolkningen frykter at planene vil føre til en ødelagt skjærgård.

Naturvernforbundet reagerte kraftig da de hørte hva kommunen hadde planlagt for trærne som vokser ved Sodevika havn.

«Hule eiker og stammer og greiner fra grove løvtrær skal plasseres i en trekirkegård hvor trærne kan råtne i fred», var forslaget.

Statsforvalteren i Agder har reist flere innsigelser på vegne av naturen, selv om de er positive til ideen om en trekirkegård. Saken er fortsatt ikke avklart og nedbyggingen er utsatt.

Fisk i tunnelen

Da den nye og mer trafikksikre motorveien E39 skulle bygges, måtte selskapet Nye Veier fylle igjen en hel dal ved Lohnelier på Sørlandet.

Veien skulle også gå tvers over en elv som er viktig for at fisken skal kunne svømme opp for å gyte, eller legge egg. Løsningen ble at elva ble lagt i en 200 meter lang tunnel.

Nye Veier hentet inn spesialkompetanse for å opprettholde fiskens vandringsmuligheter. Blant annet kledde de bunnen med gytegrus og steiner som er tilpasset for fiskens behov.

Gladnyheten er at fisken har fortsatt å gyte i elva også etter at veien ble bygget. Den fungerer også som overgang for småvilt, slik at de kan krysse den nye motorveien.

Ingen oversikt over naturtap

I Norge er det slik at det er kommunene selv som avgjør hva og hvor vi skal bygge. Men ingen har full oversikt over hvordan og hvor mye natur vi ofrer totalt i Norge. Det finnes ikke et nasjonalt naturregnskap.

Derfor har NRK brukt kunstig intelligens og journalistisk metode for å kartlegge alle naturinngrep i Norge i perioden 2017 til og med 2022.

Det vi fant var oppsiktsvekkende.

Selv i de områdene vi som samfunn har blitt enige om å ta vare på, fant vi millioner av kvadratmeter med nye inngrep hvert år.

Vi fant byggeplasser i områder som er definert av myndighetene som viktige eller svært viktige. Nedbygginger som påvirker villreinområder, myrer, elver, strandsoner og rødlistede naturtyper som står i fare for å bli utryddet.

I de aller fleste tilfellene har utbygger fått dispensasjon eller inngått et kompromiss for å gjøre lovlige inngrep i naturområder som egentlig skal bevares.

Og en del av byggeprosjektene er samfunnsviktige, som sykehus, motorveier eller næringer som skaper arbeidsplasser i kommunene.

Og siden vi har så mye natur i Norge, er det ikke da bedre å møtes på midten og inngå kompromisser?

Naturfilosof: – Penger rår

Naturfilosof Sindre Brennhagen mener at kompromissenes dager er talte.

– Naturen er bestandig den tapende part, og det har den vært i lang tid. Selv om all informasjon tilsier at naturkrisen er akutt og økende, fortsetter vi bare i vår vante spor, sier Brennhagen.

Han mener kompromissene dekker over de negative konsekvensene nedbyggingen har på naturen.

– Jeg frykter at det gjør det mulig for kapitalsterke aktører å vaske sine hender rene, sier han.

Han tror hovedproblemet er at pengene rår i vårt samfunn.

– Vi setter alltid penger foran andre hensyn. Problemet er at det er umulig å omregne naturens verdi til kroner og øre. På samme måte som man ikke kan sette en prislapp på et menneskeliv, kan man heller ikke sette en prislapp på en våtmark, sier han.

Frykter alvorlig miljøskade i skogen

I dette snødekte området som er 400 000 kvadratmeter, ønsker Frier Vest å rydde unna skogen slik at de kan tilby stort nok plass til en potensiell aktør som skal produsere hydrogen.

– Her ligger det meste til rette, sier Geir Vala, daglig leder i Frier Vest.

Han påpeker at det er mye fagkompetanse og store industriområder i nærheten som gjør dette skogsområdet ideell til utbygging av industriparken.

– Skal vi satse på grønn industri og bygge ting som har stor samfunnsmessig verdi, må man i enkelte tilfeller være villig til å ofre noe natur, sier Vala.

Grethe Helgås er miljødirektør hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Hun forteller at myndighetene også ønsker å satse på grønn industri, men ett sted går grensen.

– Planene til Frier Vest vil føre til «alvorlig miljøskade» i dette området. Vi fant både flere arter og naturtyper som er sårbare og truet, sier Helgås.

De skriver i sin innsigelse at «11 naturtyper av nasjonal interesse vil forsvinne.»

Helgås påpeker at vi er i en naturkrise og at det er krevende å finne en balanse mellom utbygging og vern av natur.

– Men vi må prøve å ta vare på den mest verdifulle naturen, sier hun.

Statsforvalteren får støtte fra Miljødirektoratet som mener at utbyggingen vil medføre nedbygging av store naturarealer, tap av nasjonalt eller vesentlig regionalt viktig naturmangfold og gir store klimagassutslipp.

De vil at disse elleve områdene tas ut av byggeplanen. Men Frier Vest mener det er umulig, fordi området da vil bli for lite til å tiltrekke seg de store aktørene til å bygge fabrikker der.

Klima versus natur

Hallgeir Kjeldal var ordfører i Bamble da prosjektet ble behandlet i kommunestyret i 2021. Da var det tverrpolitisk enighet for å gi grønt lys til Frier Vest.

Han mener næringsparken vil skape utrolig mye verdiskapning i kommunen. Her må det nevnes at kommunen selv eier en stor del av selskapet som ønsker å bygge denne næringsparken.

Den tidligere ordføreren forteller at Grenland er et område med svært høye naturkvaliteter. Så nesten uansett hvor du vil bygge, så vil du møte en eller annen utfordring med natur.

– Det er bedre at vi bygger ut på skogsområder som ligger tett på allerede eksisterende industri enn å legge det på et helt jomfruelig naturområde, sier han.

Han sier at det er et paradoks når klimahensyn og naturhensyn havner på hver sin side av vektskåla.

Naturfilosof Sindre Brennhagen er ikke med på dette premisset.

– Vi befinner oss i en klima- og naturkrise, ikke en klima- eller naturkrise. Klima og natur er uløselig sammenfiltret. Å ofre sårbare naturområder for å tilrettelegge for såkalt grønn industri, blir som å skyte seg selv i foten før du skal løpe en maraton, sier Brennhagen.

I Bamble er det nå opp til høyere makter å avgjøre. Saken er oppe hos Kommunal- og distriktsdepartementet som har siste ord i saken.

Må naturen vike denne gangen også? Det gjenstår å se.

Mer om naturtap: